Den fantastiske genbanklaksen – må det hele 450 millioner kroner til for å redde den?

Meninger
1281

Plantlagt genbank truer laksebestand i Rogaland.

Kenneth Bruvik har i flere programmer på NRK nå nylig snakket varmt for villaksen. Hvilken hatt han har vært iført er noe usikkert. Det har vi sett problematisert blant annet i flere artikler i Fiskeribladet. Grunneierforeningen FOLL har alltid vært tydelige i sin motstand mot etablering av Hardangerfjord genbank på Ims. En oppføring av genbank her vil for alltid bety den endelige spikeren i kisten for våre sterkt trua bestander av Ims-Lutsilaks. Flere forhold, blant annet en fellende KOFA-dom, har vist at Miljødirektoratet (MD) ikke har opptrådt helt stuerent i sin genbank-iver. Vi er nå redde for at Ims allikevel kan ende opp som valgt lokasjon.

Genetikk og levende genbank var et av seriens mest omtalte tema, og ble beskrevet som den eneste redningen – for den siste villaksen i Hardanger. Når vi nå ser det som fremstår som ren propaganda for genbank, er det gode grunner å stille spørsmål om hvilket motiv disse aktørene egentlig har hatt for sitt engasjement for villaksen.

Ernst Malmin

Hvorfor akkurat denne type redning er det optimale, eller hvorfor akkurat dette er valgt – blir ikke belyst. FOLL vil derfor i tre kronikker sette fokus på flere sentrale problemstillinger rundt dette. I motsetning til hva MD tilsynelatende mener, har vi fremdeles tillit til at våre politikere greier å fatte de riktige avgjørelsene – om bare alle relevante opplysninger blir lagt frem.

Vi er meget overrasket over å registrere at MD tilsynelatende driver politikk ved å holde viktig informasjon skjult for våre politikere. Genbankløsning i Hardanger er omfattet av store og viktige miljøspørsmål. I tillegg medfører den store langvarige økonomiske konsekvenser, også for skattebetalerne.

Vi synes det er alvorlig at Miljødirektoratet synes å ha tatt to millioner kroner fra stramme kultiveringsbudsjetter, og støttet en propagandaserie for genbank. Kampen for bygging har pågått lenge, og det er grunn å spørre om det er starten på en genbankkjede vi nå ser blir realisert?

I 2009 gikk den daværende DN-direktøren friskt ut i media med nettopp dette som agenda. Hun sa at ti genbanker skulle huse 200 laksestammer til en samlet investeringskostnad på 600 millioner. I tillegg annonserte hun årlige kostnader på om lag 220 millioner kroner. Dette kostnadsbildet harmonerer godt med både investering og driftskostnad for Hardangerfjordløsningen. Det er altså lite som tyder på at genbankiveren i dagens MD forsvant ut døra sammen med Sollie.

Det samla kostnadsbildet for Hardangerfjordgenbank gir absolutt grunn til bekymring. Så langt er det staten, og dermed våre skattepenger som skal brukes til bygging. Men, ingen har drøftet dekning av de årlige driftsutgiftene på ca. 25 millioner! Som nevnt, så snakket MD friskt om dette tilbake i 2009, og spørsmålet om levende genbanker har dessuten versert offentlig minst siden NOU 1999-9. Trodde MD at kostnadsbildet dermed burde være tilstrekkelig kjent? Slik er det naturligvis ikke, og vi må spørre om MD har hatt en bevisst strategi. Var en av forutsetningene for å få ja fra politikerne denne gangen «å dokumentere minst mulig»?

Venstre satte et punktum for dette årelange narrespillet da de i høstens regjeringsforhandlinger fikk vedtatt bygging av genbank. Elvestuen la seg i kjølvannet til sine forgjengere, og ba tilsynelatende heller ikke om en oppdatert kostnadsoversikt – før han offentliggjorde denne politiske seieren i februar. Nå skal det bevilges drøye 20 millioner årlig de neste tre årene til bygging som samlet utgjør mellom 60-70 millioner kroner. Har MD som faglig ansvarlig for dette prosjektet holdt de reelle kostnadene skjult? Eller, har noen andre opplyst Elvestuen at i tillegg til grunninvesteringen kommer det årlige driftsutgifter på rundt 25 millioner?

FOLL har lett med lykt og lupe uten å finne noen spor av, eller en plan for, hvordan regjeringen skal finansiere dette tiltaket.  Hvor lenge denne ene genbanken skal drives til dette formålet, og når de neste kommer, er usikkert. I Hardanger synes ikke 10-15 år å være urimelig. I budsjettforhandlingene for 2019 har Statsminister Solberg allerede varslet om økonomiske innstramminger, men her skal altså de neste 20 millionene til bygging bevilges. Siden summene nå er kjent bør det vel allerede nå planlegges for minst dette beløpet som en årlig sum – til drift?

Da blir også Stortinget samtidig korrekt opplyst at denne nye økonomiske forpliktelsen samlet utgjør kanskje 450 millioner 2018-kroner! Dermed bør alt ligge til rette for Stortinget våkner slik at også denne saken får en korrekt politisk behandling. Den skal da tåle en vurdering opp mot alle andre gode formål? I disse tider er det kanskje også relevant for Stortinget å spørre ministeren hva han egentlig visste omkostnadsbildet – før riksrevisjonen ev. fatter interesse? Den kjappe politiske scoren Venstre her fikk kan fort vise seg å bli av det litt bitre slaget – etter hvert som alle realitetene kommer frem.