De startet oppdrett av tiur, snegler, hummer, gås, and og hjort – men lyktes best med laks

Nyheter
1564

Etter å ha vært et sete for danske adelsmenn, skattefut og haugianere, spilte Svanøy Hovedgård en nøkkelrolle i norsk oppdrettsnærings spede barndom.

– Jeg kom rett fra ungdomsskolen, i 1979, og fikk meg sommerjobb på Svanøy Stiftelse. De fleste måtte jo reise fra Svanøy for å få seg jobb, så jeg var veldig fornøyd, forteller Elin Tveit Sveen.

Hun var en av flere unge røktere som jobbet der og senere fikk laksekonsesjon.

– Vi søkte i 1985 og fikk konsesjon i 1986, sier hun.

Dette la grunnlaget for Marø Havbruk som idag har to konsesjoner.  

Frodig
Det var ikke opplagt at Svanøy, helt sør i Flora kommune, skulle bli en kunnskapsbank for en voksende norsk oppdrettsnæring. For i tiårene etter andre verdenskrig var den frodige øyen preget av nedgangstider og fraflytning.

Det skulle endre seg. Takket være en geskjeftig person.

Christian Sommerfelt var administrerende direktør ved Chistiania Spigerverk sitt anlegg i Svelgen. Han fløy en dag over Svanøy med sjøflyet sitt. Der så han den staselige hovedgården, som lå til forfall. 

Svanøy Hovedgård. Foto: Aslak Berge

Sommerfelt var president i Norges Industriforbund og formann i Norsk Eksportråd, og hadde et stort kontaktnett. Han fikk med seg forskningsinstitusjoner og noen rike venner i Oslo, samlet inn ni millioner kroner, og etablerte Svanøy Stiftelse. For midlene skulle de restaurere hovedgården og utvikle distriktsnæringer her. Den senere laksediplomat Per Dag Iversen ble engasjert til å bygge oppdrettsanlegg for laks og ørret.

Kulturhistorisk arv
Stiftelsen overtok, etter avtale med eieren Kristoffer Svanøe, hovedbygningen og omkringliggende bygninger i 1972. I tillegg kjøpte stiftelsen Kvalstad gård på Svanøy med tilhørende skog på 2.900 dekar.

Med på kjøpet kom en rik kulturhistorisk arv.

I dansketiden hadde skattefuten for Sunnfjord hatt sitt sete her. Opprinnelig het godset Bru, men i 1685 ble det omdøpt til Svane Hovedgaard, etter Københavns erkebiskop Hans Svane.

Oljemaleriet «Haugianere» av Adolph Tiedemand.

Under Napoleonskrigene vaklet den danske kolonimakten. Det kom endringer også på Svanøy. Predikanten Hans Nielsen Hauge kjøpte gården for 12.000 riksdaler i 1804. Svanøy ble da forvandlet fra en hovedgård for en rik og mektig fut til et sentrum for haugianerne, som levde gudfryktig og nøysomt, fremgår det av Fylkesleksikonet.

Haugianerne gjorde gården til et mønsterbruk. De bygget møller, båtbyggeri og saltkokeri. De anla også kobbergruver, Svanø Gruber.

Men i takt med fallende metallpriser etter første verdenskrig ble gruvesatsingen redusert. Med det gikk investeringer og den industrielle aktiviteten nedover. Og hovedgården forfalt.

Distrikstnæringer
Det var dette Christian Sommerfelt ville gjøre noe med. Sammen med styret i stiftelsen blinket han ut en rekke satsingsområder for distriktsnæringer.

De testet oppdrett av tiur, franske vinsnegler, hummer, gås og and. Men også oppdrett av laks, ørret og hjort.

Christian Sommerfelt. Foto: Alkunne

Oppdrettsanlegget på Langøya, vest for Svanøy, var ett av de første i Norge. Særlig arbeidet med avl og genetikk var sentralt. Havforskningsinstituttet hadde alle sine avlsgrupper og stamfisk av laks på Svanøy i årene 1974 til 1979. Forskningsstasjon for fisk på Sunndalsøra (idag kjent som Nofima) benyttet Svanøy som teststasjon for sine avlsgrupper på både laks og ørret i 11 år fra 1976. På 80-tallet var Svanøy Stiftelse en sentral samarbeidspartner i det viktige genforskningsarbeidet til professor Harald Skjervold.

Det visjonære arbeidet med oppdrett av laks og ørret tiltrakk seg stor interesse, ikke minst fra den nye generasjon. Blant dem som arbeidet som røktere, og høstet kunnskap, ved Svanøy Stiftelse var navn som Ola Braanaas, Alex Vassbotten (hvis holdingselskap heter Bru Eigedom) og Alf Helge Aarskog. Sistnevnte kom fra Landbrukshøyskolen på Ås.

Svanøy Hovedgård. Foto: Booking.com

Imidlertid skulle oppdrettsatsingen snart møte både biologiske og kommersielle utfordringer.

– Vi fikk furunkulose omtrent samtidig som FOS gikk konkurs. Både Alf Helge og jeg måtte spa på dødfisk den gang, mimrer Elin Tveit Sveen.

– Vi hadde betydelige utestående fordringer under FOS-konkursen i 1991. Svanøy Stiftelse hadde vel fire millioner kroner utestående hos FOS. Takket være en lokal sparebank som hadde troen på oss berget vi oss gjennom krisen.

Skilt ut
Det ble etterhvert for tungt å bære. Stiftelsen kastet kortene.

Oppdrett ble skilt ut fra Stiftelsens øvrige aktiviteter, og aksjeselskapet Svanøy Havbruk ble etablert. Opp gjennom årene har dette selskapet hatt flere eiere, blant annet Fjord Seafood som idag er en del av Mowi. Da de etter hvert besluttet å legge ned sin oppdrettsvirksomhet på Svanøy, ble et nytt aksjeselskap, med samme navn, etablert etter at Ove Inge Vågen og Ola Sveen i 2005 fikk med seg lokale investorer. 

Oppholdet som røkter på Svanøy gjorde tydeligvis inntrykk. Den mangeårige Mowi-toppen Alf Helge Aarskog har i ettertid kjøpt seg hytte her.

Eks-Mowi-sjef Alf Helge Aarskog

Han har også gått inn på eiersiden i lokalbutikken, sammen med Marø Havbruk og Svanøy Havbruk.

Hjortefarmen er her fortsatt. Men Svanøy Hovedgård driver altså ikke fiskeoppdrett lengre idag. Nå er det staselige godset blitt omgjort et konferansesenter. Denne sommeren har de også, med stort hell, drevet sommerhotell og bistro på den gamle hovedgården. Neste sommer håper de også å kunne arrangere utendørskonserter igjen.