Dansk gaselleselskap mener den norske laksen ikke er bærekraftig. Derfor er den byttet ut med fisk fra Island

Københavnselskapet Wedofood, som driver fem salatbarer, ønsker ikke å ha norsk laks på menyen på grunn av blant annet lakselusproblemer.

Den er den danske avisen Børsen, som melder at 38 prosent av 357 gasellevirksomheter, det vil si selskaper med vekst, har svart i en spørreundersøkelse at de prioriterer samfunnsansvar og bærekraft over inntjening, vekst eller begge deler.

Et av disse selskapene, den danske salatbarkjeden Wedofood, har byttet ut norsk laks med islandsk laks. I et ferskt intervju med Børsen, gjengitt av av FødevareWatch, forklarer administrerende direktør Andreas Moi Boros i Wedofood hvorfor. 

– Det er et langt dyrere produkt, men enten skal vi ikke ha laks, eller skal vi ha laks som er bærekraftig, sier Boros.

iLaks har kontaktet Boros for ytterligere kommentarer knyttet til denne uttalelsen. I en e-post svarer han:

«Det jeg har ment i forhold til bærekraft er at smolt (på Island) går i temperert vann hvor man blant annet bruker naturlige kilder som redskap til å øke temperaturen i bassenget og dermed ikke har CO2-utslipp. I tillegg var det flere andre bærekraftige initiativ som leverandøren (den islandske) fokuserer på.»

iLaks har videre spurt Boros om han kan utdype hvorfor han mener den norske laksen ikke er bærekraftig, og hva som gjør den islandske laksen bærekraftig.

Boros takker for spørsmålene, men svarer kort:

«Jeg ønsker ikke å delta eller uttale meg ytterligere.»

Byttet i 2017
I en Facebook-post fra 2017 skriver imidlertidig selskapet følgende:

«I Wedofood har vi alltid fokusert på de gode råvarer, men vi er med tiden blitt mer oppmerksomme og ikke minst rettet fokus mot de leverandører vi anvender, både for kvaliteten på våres salater, men også fordi bærekraft og økologi betyr mer og mer for oss samt for mange av våre kunder. Derfor vil du fremover kunne få islandsk laks fra Arnarlax i alle våre butikker, der er islandsk eneste bærekraftige og C02 frie oppdrett. Denne type laks har bl.a. mer plass å bevege seg på, og grunnet de lave havtemperaturene ser man ikke høye forekomster av lakselus som f.eks. i den norske laks, som vi tidligere anvendte, og er derfor ikke tvunget til å bruke gift til å bli kvitt dem. Høres det fornuftig ut? Det synes vi også ?.»

– Vedtak på helt feil premisser
Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind Andre Haram, mener det er mange som bygger vedtak på helt feil premisser.

Han viser til Coller FAIRR Protein Index, som rangerer verdens største børsnoterte proteinprodusenter på bærekraft. Her ble Mowi i høst toppranket som mest bærekraftige produsent, med Lerøy som nummer tre, Grieg Seafood som nummer seks og SalMar på en niendeplass.

– Som de fleste som jobber med havbruk vet, så produseres laksen i Norge på lik måte som den gjøres i Island. Lakselus finnes både her og der. CO2-avtrykket er like lavt, enten det er på Island eller i Norge, skriver Haram i en e-post til iLaks, før han slenger på en invitasjon:

– Salatbarkjeden må når som helst ta kontakt for besøk i Norge, for selv å se hvordan bærekraftig norsk laks produseres.