– Dagens trafikklysmodell bør ikke brukes som aktivt forvaltningsverktøy

Når forskeren som utviklet trålmetoden som i stor grad utgjør grunnlaget for trafikklyssystemet står frem med sterk kritikk av sin egen metode fortjener han å høres.

Når han i tillegg ledet trålundersøkelsene og flere tilkoblete prosjekter gjennom de første åtte årene de norske lusundersøkelsene foregikk kommer en ikke utenom hans kritikk.

Det må derfor være lov å stille alvorlige spørsmålstegn ved Havforskningsinstituttets (HI) agenda for, å mot bedre vitende etter gjentatte varslinger, å utelate over halvdelen av de to mest sentrale tidsseriene under utviklingen av et høysensitivt, kontroversielt og prestisjefylt forvaltningsverktøy som trafikklyssystemet. Spesielt siden dette er en modell hvor de avgjørende modellresultatene så langt ikke har kunnet valideres hverken direkte eller indirekte på noen måte.

– Rykk tilbake til start
Skal trafikklyssystemet bli et troverdig forvaltningsverktøy for regulering av oppdrettsbransjen må utviklingen av det gå tilbake til start nå. Vel tilbake til start er det mitt råd at samtlige relevante dataserier tas inn i full lengde i datagrunnlaget for å utvikle en eventuell revidert modell.

I tillegg bør det innhentes nye dataserier, for eksempel via kvalitative studier av lusesituasjonen i oppdrettsanleggene i perioden 1970-ca 2000. I forbindelse med en validering av modellen vil dette spesielt være viktig for perioden fra 1983 og senere hvor VRL har estimert tall for tilbakevandring av laks til Vestlandet. En skal ikke se bort fra at det også kan finnes lustalldata fra oppdrettsanlegg på Vestlandet fra årene før 2001 stuet bort på gamle harddisker eller i permer i fiskehelsetjenesten eller hos oppdrettsfirmaer.

Videre mener jeg at arbeidet med å publisere HI’s avlusningsforsøk fra 1999 bør tas opp igjen. Rettsaken har vist at dette er et unikt og sentralt forsøk som må publiseres. Her bør det i tillegg til de av de opprinnelige forskerne som ønsker å være tas inn en eller flere uavhengige forskere.

Naturen er for kompleks
Innerst inne mener jeg nok at det ikke vil være mulig å utviklet et troverdig og egnet modellkonsept som trafikklyssystemet dersom målsetningen er å produsere praktiske forvaltningsråd. Naturens prosesser er ganske enkelt for komplekse til at modellsystemet vil kunne replisere de på en realistisk, presis og nøyaktig nok måte til å kunne brukes som et troverdig forvaltningsredskap.

Derimot mener jeg at det vil være mulig å gjennomføre feltforsøk som vil kunne si mye om i hvilke grad vill postsmolt av laks dør av luspåslag på norskekysten i dag. Slike forsøk har ikke vært gjennomført systematisk så langt.

Bakgrunnen for dette synet er at jeg som toktleder på tråltoktene ved flere tilfeller observerte at det var mindre luspåslag på postsmolten vi fanget langt ute mot havet enn den vi fanget lengre inne i fjordene. Dessverre samlet jeg aldri disse observasjonene systematisk fordi det først i ettertid slo meg at de kunne være meget viktige i denne sammenheng.

Høyere planktonkonsentrasjoner
Mange vil vite at jeg lenge har hevdet og fremdeles mener at det er store økologiske ubalanser i våre havområder som er hovedårsaken til den kraftige tilbakegangen vi har sett i norske villaksbestander.

Slik jeg ser det var det fantastiske laksefisket tidlig på 70-tallet utenfor ‘normale’ økologiske rammer pga av sammenbruddene i silde og makrellbestandene, med påfølgende omtrent fraværende konkurranse og predasjon fra pelagisk fisk for postsmolten i havet. På tilsvarende måte som det dårlige laksefisket i dag er utenfor ‘normale’ økologiske rammer pga for stor konkurranse og predasjon fra en ‘for stor’ makrellbestand.

I dag er det tegn på at disse økologiske ubalansene delvis er i ferd med å bevege seg tilbake innenfor det vi kan kalle bærekraftige rammer. Dersom makrellbestanden fortsetter nedgangen fremover forventer jeg at vi vil se høyere planktonkonsentrasjoner i Norskehavet, økt individuell vekst hos norsk postsmolt, større ensjøvinter laks, større andel ensjøvinter laks i elvene våre og generelt større produktivitet i norske villaksbestander.

Slik jeg ser det vil villaksen komme tilbake i rikt mon den dagen konkurransen om maten avtar, postsmolten vokser bedre og predasjonen avtar fordi postsmolten vokser raskere på sin vei nordover i Norskehavet i mai-juni.

Følger rettssaken fra sidenlinja
Som en av pionerene innen forskningen på lusindusert dødelighet på postsmolt laks i norske fjorder har jeg fulgt den pågående ankesaken i Gulating Lagmannsrett med interesse. Slik jeg ser det sitter jeg på viktig informasjon om luseforskningen og resultater fra denne for årene 1998-2005 som ikke kommer frem i rettsaken. Siden jeg ikke er innkalt som vitne i saken ser jeg en kronikk i iLaks som min mulighet til å tilføre førstehånds informasjon som kan være interessant generelt og for saken.

For å forstå bakgrunnen for kronikken må vi gå tilbake til 1998 da jeg var en av initiativtagerne til at HI startet tråling for å undersøke luspåslag på utvandrende postsmolt.

Året før utviklet jeg den såkalte Fish-Lift trålen sammen med skotske forskere (Holst og McDonald, 2000. Figur 1). Dette er trålmetoden som fortsatt brukes i disse forsøkene 23 år etter. Deretter var jeg leder for mange av tråltoktene og ulike prosjekter innen fagfeltet frem til 2005. På denne måten var jeg en av pionerene og pådriverne i norsk lakselusforskning i fjorder på norskekysten i perioden 1998-2005.

Feil i estimatene
Fra 2007 og fremover begynte det å komme nye og uavhengige data som antydet at HI’s dødelighetsestimater for postsmolten i Sognefjorden fra 2000 og 2001 kunne være kraftige overestimater. I en serie studier så Kurt Urdal, Rådgivende Biologer (Urdal, 2007, 2008, 2009) på fangst av 1-sjøvinter laks per år i Sogn og Fjordane i forhold til tilbakeberegnet tilvekst frem til første nyttår i havet for smoltårsklassene 1998-2008, som kom tilbake som 1-sjøvinterlaks i 1999-2009. Tilfeldigvis falt Urdal’s studier i tid godt sammen med HI’s trålinger i Sognefjorden som også startet i 1998.

Dersom HI’s dødelighetsprediksjoner for 1999, 2000 og 2001 skulle vært riktige måtte punktene for disse årene fallt nær x-aksen, dvs at det ikke skulle vært fanget særlig av disse årsklassene året etter at de vandret ut. Men det ble det altså, selv i 2002, året etter at vi hadde predikert 95% dødelighet på den utvandrende postsmolten. Hadde vi brukt dagens trafikklysmodell til å beregne lusindusert dødelighet for 2000 og 2001 utvandringene ville den vært 100% og det skulle følgelig ikke kommet ensjøvinter laks inn til Sognefjorden i 2001 og 2002 i det hele tatt.

Flere varslinger
Etter at resultatene fra Urdal kom begynte jeg å advare internt ved HI om at dødelighetsestimatene våre fra 2000 og 2001 kunne være kraftige overestimater. Til ingen nytte. Etter at jeg sa opp stillingen min ved HI i 2013 tok jeg etter hvert kritikken opp i foredrag og i fagpressen, i egne artikler og i intervjuer i fagpressen. Heller ikke til noen nytte.

Jeg hadde vært med på å starte å rulle en snøball i nedoverbakke, den hadde begynt å leve sitt eget liv og jeg klarte ikke å stoppe den. Etter hvert kom det ytterligere uavhengige dataserier som kraftigere og kraftigere antydet at lus ikke kunne være en alvorlig dødelighets faktor for den utvandrende postsmolten. Mer om disse senere.

Varslet ledelse
Da trafikklysmodellen nærmet seg som aktivt forvaltningsredskap tok jeg først initiativ til et møte med forskningsdirektør ved HI Geir Lasse Taranger under Nor-Fishing i 2016 hvor jeg i detalj orienterte om mine bekymringer for overestimeringen av lusindusert dødelighet.

Deretter sendte jeg årlige eposter med bekymringsmeldinger, totalt seks stykker, til HI’s ledelse i årene 2017-2022 hvor jeg advarte stadig sterkere mot feilene jeg mente instituttet var i ferd med å begå ved å kjøre frem trafikklysmodellen som forvaltningsredskap for norsk oppdrettsproduksjon.

Her kan hele kronikken med vedlegg og figurer leses:

Dagens trafikklysmodell bør ikke brukes som aktivt forvaltningsverktøy.
Av Jens Christian Holst
Ecosystembased