Flere rapporterte tilfeller av yersiniose er trolig ikke forårsaket av bakterien Yersinia ruckeri, men av dens nære slektning Serratia sp.
FoU-selskapet ACD Pharma, søsterselskap med Europharma, Fishguard og Aquamed, gjorde den overaskende oppdagelsen i forbindelse med sitt arbeid med kartlegging av smittepress i oppdrettsanlegg.
ACD Pharma lanserte tidligere i år produktet Custus, som bruker bakteriofager, naturens eget biokontrollsystem, som et verktøy for å kontrollere smittepresset av Yersinia ruckeri. Bakteriofager er naturlig forekommende virus som man finner overalt hvor det er bakterier, og hvis eneste oppgave er å infisere og drepe sine spesifikke målbakterier.
– En stor fordel med bakteriofager er at de er svært spesifikke, og dermed ikke forstyrrer mikrofloraen i fisken, miljøet eller biofilteret. Men denne spesifisiteten er også praktisk utfordrende, og krever at man på forhånd må vite eksakt hvilke bakterier som er problematiske for anlegget, sier Dr. Cyril Frantzen, en av forskerne i prosjektet.
– Vi foretar grundige undersøkelser av mikrofloraen i forkant for å vite hvordan bakteriofagene skal benyttes.
Overrasket forskerne
Som en del av dette forarbeidet, har forskerne fra ACD Pharma kartlagt smittepress og tilstedeværelse av Yersinia ruckeri i en rekke anlegg og vassdrag i hele Norge, og karakterisert de ulike Yersinia-lignende bakteriene de fant. For å dokumentere smittepress selv når det er lave nivåer av bakteriene til stede har de utviklet sin egen svært sensitive deteksjonsmetode for bakterier.
-Det første vi fant var at Yersinia ruckeri er mye mer vanlig forekommende enn vi forventet, til og med i elver og innsjøer på Østlandet hvor det ikke drives fiskeoppdrett. Men den største overraskelsen kom da vi hadde sekvensert de ulike Yersinia-isolatene, og fant at ikke alle var Yersinia ruckeri. Dette til tross for at alle isolatene på forhånd var identifisert som Yersinia ruckeri ved hjelp av PCR, sier Frantzen.
Nærmere undersøkelse av genomsekvensene viste at det var to grupper av Yersinia-lignende bakterier i prøvene de hadde samlet inn, Yersinia ruckeri og bakterier tilhørende genus Serratia.
Det som overrasket forskerne var at de to bakteriene, selv om de er svært forskjellige, er identiske i det genet som tradisjonelt benyttes til PCR-identifisering av Yersinia ruckeri. Videre bioinformatiske undersøkelser viste at Serratia, på samme måte som Yersinia ruckeri innehar en rekke gener som gjør den i stand til å kolonisere og vokse i fisk, og dette fikk forskerne til å rette fokus mot Serratia som en mulig problembakterie for oppdrettsnæringen.
Ikke tidligere rapportert i Norge
Det første de gjorde var å utvikle nye PCR-metoder som gjør det mulig å enkelt skille mellom Yersinia og Serratia. Disse ble tatt i bruk for å lære mer om de to bakteriene.
-Vi fant Serratia i råvannskilder, i settefiskanlegg og i dødfisk både i fersk- og sjøvannsfasen. I mange tilfeller som eneste bakterie i nyrevev fra dødfisken, sier Hans Petter Kleppen, forskningssjef i Nordly-konsernet.
Faglitteraturen viser at ulike Serratia-arter og andre nære slektninger i Yersiniaceae-familien forårsaker sykdom i oppdrettsfisk i andre land, men den er tidligere ikke rapportert i Norge.
– De kliniske symptomene beskrevet for Serratia-infeksjoner kan forveksles med yersiniose, spesielt dersom man har resultat av en PCR-analyse som sier det er Yersinia ruckeri. Dette styrket mistanken om at arbeidet vi gjør er viktig, og at flere tidligere rapporterte tilfeller av yersiniose kan ha vært forårsaket av Serratia, ikke Yersinia, sier Kleppen.
Fortsetter kartlegging
ACD-forskerne fortsetter arbeidet med å kartlegge Serratia-forekomst og bakteriens betydning for laksenæringen. De leter også etter nye bakteriofager som kan brukes mot den.
-Nordly-konsernet bruker betydelige forskningsressurser med sikte på løsninger for bedre fiskehelse, fiskevelferd og generelt bedre biologisk produksjon i havbruksnæringen. Dette er nitid og kostbart arbeid og da er det ekstra morsomt når forskningen ender opp i nye og overraskende resultater som kan bringe oss et skritt videre. Denne oppdagelsen kan legge grunnlaget for både bedre vaksiner og nye bakteriofagprodukter som kan fjerne bakterien fra omgivelsene til fisken, sier forskningssjefen.