Bremnes Seashore fikk et krevende fjorår. 2024 har heller ikke vært knirkefritt.

«Nedskalerte, utsatte eller avlyste investeringer. Stor usikkerhet og nedbygging av markedsarbeidet, og permitteringer.» Slik beskriver styret i Bremnes Seashore ringvirkningene av grunnrenteskatten.

Oppdrettskonsernet fra Bømlo omfatter både sjøoppdrett, smoltproduksjon, slakteri, shipping, og eksport via datterselskapet Sjór. Laksen produseres i Hardanger, Sunnhordland og Rogaland.

I 2023 hadde konsernet en omsetning på 5,9 milliarder kroner – ned fra 6,3 milliarder kroner året før. Driftsresultatet gikk opp 4,1 prosent, mens resultatet før skatt sank med 6,6 prosent.

Saftig skatteøkning
Etter skatt satt de i 2022 igjen med en netto fortjeneste på 134,2 millioner kroner. I 2023 ble sluttresultatet 49,9 millioner kroner – en nedgang på i overkant av 84 millioner kroner. Skattekostnadene til Bremnes Seashore økte fra 37,7 millioner kroner – til 110,7 millioner kroner.

Ifølge styret utgjør implementeringseffekten av grunnrenteskatten 76,1 millioner kroner i utsatt skatt. Justert for implementeringseffekt utgjør skattekostnaden 34,6 millioner kroner.

I årsberetningen skriver styret at 2023 var et krevende år, med store endringer i rammevilkår, i tillegg til biologiske utfordringer i sjø – blant annet med ILA og perlesnormanet. Og de melder at grunnrenteskatten bød på flere utfordringer enn selve skattekostnaden:

Store beløp gikk til omstrukturering av selskapene (de skilte ut de ulike aktivitetene i egne selskap) – og det har vært uro knyttet til hvilken pris en ville bli skattet for, og hva som kommer ut av normprisrådet. Styret skriver at de forventer at konsernet vil skattes etter faktiske priser, og ikke ut fra en «kunstig eller feil normpris.»

Les også: Frustrasjonen om Prisrådet er stor: Sjømat Norge har sendt brev til finansminister Vedum

Lukket dørene og permitterte
Til tross for de nevnte utfordringene, satte konsernet av 60 millioner kroner i utbytte for 2023. Ved årsslutt hadde Bremnes Seashore en egenkapital på 1.625 millioner kroner, og en gjeld på 1.603 millioner kroner.

De biologiske problemene i 2023 har for øvrig også preget 2024.

Fjoråret var preget av byggearbeid, med utbygging av nytt kjølebygg og utvidet foredlingsareal i Kvednavikjo. De biologiske problemene i fjor førte imidlertid til mindre tilgang på slakteklar fisk i 2024. Dermed måtte slakteriet og foredlingsvirksomheten holde stengt i hele ti uker mellom februar og april i år.

Med lukkede dører ble det permitteringer. Styret mener at situasjonen kunne vært unngått dersom styresmaktene hadde lagt til rette for en «mer sesongtilpasset maksimalt tillatt biomasse.» I midten av april var produksjonen i gang igjen, og 200 ansatte på vei tilbake.

Les også: Salma-fabrikken vart lagt på kjøl i fjor. No er Bremnes snart klar med ein nedskalert versjon.

– Uheldig
De røde trafikklysene, som ble tildelt PO3 (fra Karmøy til Sotra) i vår, byr også på utfordringer i inneværende år. Bremnes Seashore har to tredjedeler av produksjonen sin i PO3. Den samlede tillatte biomassen reduseres dermed med fire prosent i år, skriver styret.

«Det er uheldig at en oppdretter ikke vet hva som skal til for å oppnå gult eller grønt lys før etter at villaksen er evaluert,» skriver de, og legger til: «Og at det er stor usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget for vurderingen.»

Les også: Trafikklyssystemet under lupen i vitenskapelig tidsskrift: – Effekter av lakselus på villaks overestimeres

Styret mener at regjeringen med fordel kunne avstått fra å pålegge næringen flere nedtrekk (også PO4 fikk rødt lys), i påvente av den nye havbruksmeldingen, som de forventer at vil inneholde vesentlige endringer i trafikklyssystemet og lusekrav.