Bondø etterlyser miljøfleksibilitet: – Vi trenger løsninger som reduserer fotavtrykket vårt

Men oppdrettsnæringen møter økende skepsis og motstand. Ikke minst på Stortinget.

Vibecke Bondø har etterhvert opparbeidet seg en lang fartstid som lakseoppdretter. Siviløkonomen fra Vikna ser nå at Finansdepartementet har en ganske annen agenda enn å utvikle næringen.

– Vi trenger løsninger som reduserer fotavtrykket vårt. Vi trenger bedre teknologi som gir oss bedre beslutningsstøtte, sier hun i en paneldebatt under Aqua Next-konferansen i Stavanger tirsdag formiddag.

– Vi trenger kapital. Vi trenger kapital i Norge, ikke i Sveits, fortsetter hun.

Ambisiøse mål
– Vi trenger oppdrett til havs. Oppdrett på land har blitt stoppet. Vi må være fremoverlent. Vi må se hvor vi er om fem år og ti år, sier hun.

– Vi trenger ambisiøse mål. Det er mange som sitter klare. Men det virker som vi er mer redd for å utrede ting enn å gjøre ting, sier hun.

Meddebattant Dag Sletmo i DNB forklarer motstanden sentralt med samfunnskontrakten – «license to operate».

– Grunnrenteskatten gjorde at næringen fikk oppmerksomhet i riksmedia. Og så har velgerne sett ting de ikke liker. Det er noen fundamentale utfordringer der, mener han.

Les også: Grotle: – To ting i denne næringen er viktig

Sykdomstegn
Også på Stortinget har det blitt en merkbart større motstand mot lakseoppdrett, skal en tro Høyre-representant Olve Grotle.

– Jeg har merket en økende grad av skepsis i de miljøene jeg vandrer i. Egentlig ganske signifikant, sier Grotle.

– En god del folk er ikke opptatt av verdiskaping. Vi har jo oljefondet – hva skal vi med de greiene der? Det er et sykdomstegn i samfunnet, sier han.