Blom klager på konsesjonsavslag

– Når vi søker om utviklingskonsesjoner som vi selv mener er innenfor alle tildelingskriteriene som er gitt synes jeg det er rimelig arrogant av Fiskeridirektoratet å ikke la oss få presentere konseptet engang, sier daglig leder Øyvind Blom til iLaks.

– De bruker ni måneder på å avslå konsesjoner på et grunnlag som er faglig svakt. De skriver i avslaget at vi ikke har tiltak mot lus og rømming, for det er det de mener er de vesentlige miljøutfordringene i næringen i dag. Vi dekker både miljø og areal i vårt konsept, fortsetter han.

Blom har fått med seg at de to søkerne som så langt har fått tilslag på sine konsesjonssøknader er SalMar og Nordlaks med sine havmerder.

– Hvordan de kan mene at åpne havmerder fører til mindre lus og mindre rømming er en gåte for meg og mange andre i næringen. Det er jo i praksis dette de sier når åpne havanlegg er miljøvennlig, mens oppsamling av organisk materiale ikke er innenfor. Når vi i tilegg kommer med et ferdig nedstrøms verdikjedekonsept med Gasnor og Lindum, samt at offshoremiljøet på Sotra skal være med å utvikle og produsere konseptet er vi innenfor kriteriene der utviklingskonsesjonenen skal bidra til brobygging mellom havbruk, olje/gass og offshoremiljøet, mener han.

– Dette ble presisert av fiskeriministeren tidligere i høst at var en viktig brikke i konsesjonstildelingen. Vi sitter midt i smørøyet for olje og gass her i Øygarden.

– Blom har full støtte fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Bellona, Stortingets næringskomite med flere i at næringen er nødt til å forholde seg til utslipp av næringssalter og organisk materiale for å vokse. Dette har en enstemmig næringskomite instruert regjeringen om i høst. Vi var de første som tok tak i dette i denne søknadsprosessen, og de har ikke giddet å snakke med oss engang. Vi har fått 2,2 millioner kroner i direkte støtte fra Innovasjon Norge og forskningsrådet til å utvikle prototypen på BIOMETIS. Da kan ikke Fiskeridirektoratet mene at vårt patentsøkte konsept ikke er betydelig innovasjon. De er ikke på linje med miljømyndighetene og Stortinget. Vi ser derfor frem til at Fiskeridepartementet får saken til ordinær klagebehandling om direktoratet ikke omgjør vedtaket sitt, sier Øyvind Blom videre.

Bellona er en av Bloms samarbeidspartnere i forbindelse med konsesjonssøknaden. I et brev til Fiskeridirektoratet stiller miljøorganisasjonen seg undrende til dets tolkning av miljøutfordringene næringen står overfor.

«I henhold til vår forståelse av laksetildelingsforskriften, som fastsetter bestemmelsene vedrørende utviklingstillatelsene, er formålet å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene akvakulturnæringen står overfor. Bellona er av den oppfatning av at næringen står overfor flere vesentlige miljøutfordringer, og at disse ikke kun er begrenset til lakselus, sykdom og rømming», skriver Bellona.

Utslippsreduksjon
«Det foreligger et generelt behov for å finne effektive metoder for å redusere utslippene fra fiskeoppdrett, og behovet vil øke i takt med økt produksjon. Regjeringen ønsker videre vekst i næringen, noe utviklingskonsesjonene er med å drive frem. Med en forespeilet femdoblet produksjon frem til 2050 er det viktig allerede nå å adressere og forebygge det økende miljøproblemet som utslipp og slam fra oppdrettsanlegg utgjør.

Fiskeridirektoratet må være oppmerksom på at avløpsslam generelt, herunder også oppdrettsslam, karakteriseres som forurensning av miljømyndighetene. Ved ikke å anerkjenne oppdrettsslam som et miljøproblem spiller Fiskeridirektoratet ikke på lag med øvrige miljømyndigheter og virkemiddelapparat (eksempelvis Enova – som støtter anlegg som anriker biogass)», fortsetter Bellona.