Ønsker øremerkede konsesjoner.
BioMar har som ambisjon om å redusere klimaavtrykket med 2,5 prosent hvert år frem mot 2030. På konferansen Innovating through chaos i Bodø, tok fôrselskapets produkttekniske direktør, Vegard Denstadli, til orde for en betydelig endring i de ulike insentivordningene.
– Nærmere 70 prosent av vårt klimaavtrykk kommer fra råvarene i fôret. Karbonavtrykket går oppover. De marine lokale marine råvarene er fantastiske, men de har en begrenset tilgjengelighet og vi må ha alternativer. De vegetabilske har et langt høyere avtrykk, selv om det finnes nyanser, sa Denstadli.
– Da vi etablerte vår fabrikk ved fiskerihavna på Myre i 1986, var råvarene tilnærmet gratis til utpå nittitallet. Nå er situasjonen vesentlig annerledes. På spotmarkedet ligger prisen på peruansk fiskeolje opp mot 65 kroner literen. Det er ganske ekstremt. Akkurat nå er mikroalgeoljen billigere per enhet EPA og DHA. Det var det ingen som trodde i 2013, da vi bestemte oss for å investere i å løse denne flaskehalsen, sa han.
Vegard Denstadli, BioMar. (Foto: Steve Hernes).Paradokser
BioMar ser for seg at det vegetabilske i all hovedsak erstattes av fermenterte og sirkulære råvarer. Denstadli presiserte at de nye råvarene må tilfredsstille grunnleggende krav i forhold til ernæring og ytelse.
– Vi kan ikke ha en råvare som bidrar til økt fôrfaktor. Mattryggheten må være på plass, her kan det ikke inngås kompromiss. Og de må bidra til å få ned klimaavtrykket. Det er et ultimatum, fastslo Vegard Denstadli. Ovenfor iLaks presiserer han hva som skal til får å få fart på utviklingen.
– Vi har en god del insentivordninger som er rettet mot teknologi. Det er et paradoks at det finnes mange støtteordninger for å dekarbonisere båter og fabrikkutstyr når dette i realiteten i liten grad påvirker det totale karbonavtrykket til laksen. Når det gjelder den virkelig store biten, råvarene, er det omtrent ingen insentiver. Her må det virkelig begynne å skje noe og fôrprodusentene, som sitter på spisskompetansen, må være i førersetet, sier Denstadli.
Bør skje i Norge
– Jeg mener at om vi skal få fart og tiltrekningskraft i forhold til det som går på råvarer, er det fornuftig med insentiver knyttet opp til konsesjoner. Disse bør øremerkes, og det må en del forutsetninger på plass. Det må være minstekrav i forhold til inklusjonsnivå og innovasjonsgrad. Kanskje bør det også være slik at råvareproduksjonen bør foregå i Norge, sier han.
Nylig inngikk BioMar et samarbeid med Holmøy Maritime og Eidsfjord Sjøfarm om et sirkulært råvaresamarbeid på kortreist fôrproduksjon.
Holmøy Maritime, med hovedkontor på Sortland i Vesterålen, produserer 22.000 tonn laks i året gjennom Eidsfjord Sjøfarm, samt at det i konsernet fiskes det 25.000 tonn villfisk. Restråstoff fra fiskeriaktiviteten blir en del av fiskefôret som brukes til laks i Eidsfjord Sjøfarm.
BIoMar presenterte muligheter for nye råvarer på en konferanse i regi av Blå Uke i Bodø.– I Europa foregår det mye på sirkulært protein, og da særlig fra insekter. Det er allerede fabrikker oppe og står. Vi og andre fôrprodsenter kommer til å ta dette mer bruk i årene som kommer. Det er også et utstrakt samarbeid med oppstartselskaper, som gjerne har en teknologi på pilotstadiet. Som det ble påpekt i rapporten Råvareløftet, er det å ta dette opp til storskala som er barrieren, sier Denstadli.
– For å få dette på plass, er det rammevilkårene som må endres. Det må komme en ordning knyttet til fôrråvarekonsesjoner. Det må være et skikkelig godt rammeverk, slik at dette ikke kan utnyttes, eller brukes feil. Det har vi jo sett en del eksempler på. Kommer dette på plass, får vi fart på utviklingen. Da kommer det til å skje ting raskt, avslutter Vegard Denstadli.
