Biologiske utfordringer i Midt-Norge dro ned SalMar-resultatet

Det holdt likevel til milliardresultat for nytt storkonsern.

NTS, NRS og SalmoNor ble konsolidert inn i SalMar sitt regnskap fra november 2022. Dette er en viktig årsak til at totalt slaktevolum volum nådde 62.700 tonn i fjerde kvartal. Total operasjonell EBIT for konsernet var på 1.006 millioner kroner med operasjonell EBIT per kg på 16,05 kroner.

Analytikerkorpset ventet på forhånd et driftsresultat på 1.394 millioner kroner.

SalMars operasjonelle resultat i Q4 var preget av fortsatt solide prestasjoner i Nord-Norge, god kapasitetsutnyttelse og solide operasjonelle prestasjoner i Salg og industri, og rekordhøye slaktevolumer i Island. Resultater i Midt-Norge er derimot svakt som følge av biologiske utfordringer. Og engangskostnader som følge av transaksjonene på 120 millioner kroner påvirker resultatet for fjerde kvartal.

Negative effekter
– Våre dedikerte og svært dyktige ansatte har fortsatt å levere solid operasjonell innsats, men på grunn av biologiske utfordringer har det ført til et kvartal med noe blandet resultat for konsernet. De biologiske utfordringene i Midt-Norge ble håndtert klokt selv om det får negative effekter på resultatet, sier SalMars konsernsjef Frode Arntsen.

For 2022 ble totalt slaktevolum for konsernet 193.700 tonn med en total operasjonell EBIT på 4.465 millioner kroner og operasjonell EBIT per kg på 23,05 kroner.

– Som følge av oppkjøpet av NTS, NRS og SalmoNor som har gitt oss mer enn 500 nye kollegaer og en styrket operasjonell struktur langs hele vår verdikjede, har SalMar vokst til å bli verdens nest største lakseprodusent. Vi har dermed skapt en enda sterkere plattform for videre vekst i SalMar. Vi vil fortsette å levere sunn og bærekraftig laks, og alltid etterstrebe videre forbedringer i vår industri i sjø og på land, sier Arntsen.

I 2023 fortsetter selskapet å investere i allerede påstartede prosjekter, samlet forventer selskapet å investere 2,1 milliarder kroner i år. Nye prosjekter er satt på vent grunn av usikkerheten rundt forslaget om grunnrenteskatt i Norge.

– Både nivå og innretning på skatteforslaget vil bidra til å vri investeringer fra havbruk i Norge til andre land, og andre næringer. Forslaget vil i tillegg inndra store deler av investeringskapitalen i Norges største fornybare eksportnæring. Dette vil sterkt ramme næringens innovasjonskraft og investeringsevne på norskekysten. Resultatet vil bli nedbygging av norsk industri og eierskap og sette norske industriarbeidsplasser og Norges posisjon som verdensledende i næringen i fare. Ikke noe annet land har innført en skatt av denne art og på dette nivå på noen del av sin matproduksjon. Fortsatt er det uklart for oss hvilke rammebetingelser vi har å forholde oss til to måneder inn i 2023. Dette er uholdbart for en av Norges viktigste eksportnæringer, sier Arntsen.

– Vi leverte et tydelig høringssvar i starten av januar hvor vi klart ga uttrykk for vår mening, og inngående beskrev forslagets skadelige virkninger. Skatteforslaget bygger på feilaktige premisser og bør legges permanent til side slit et bredt flertall på Stortinget gjorde for tre år siden, fortsetter Arntsen.

Forventer betydelig volumvekst for SalMar
– Vi ser et stort uutnyttet potensial for forbedring og vekst i alle deler av vår virksomhet, ikke minst innenfor våre eksisterende lisenser. I fjerde kvartal har vi fått på plass den nye operasjonelle strukturen for «nye» SalMar i Norge, og vi vil igjennom 2023 optimere driften slik at vi tar ut det betydelige potensialet vi ser i kjøpene vi har gjennomført, sier Arntsen.

Det er forventet lav økning i global produksjon av atlantisk laks i 2023. Men som følge av oppkjøpene forventer SalMar en betydelig volumvekst. For 2023 har SalMar beholdt sin volumguiding for Norge på 243.000 tonn og for Island på 16.000 tonn. For Skottland er guidingen redusert til 37.000 tonn.

For første kvartal 2023 forventer selskapet betydelig lavere volumer enn i forrige kvartal og tilsvarende kostnadsnivå. Kontraktsandelen for første kvartal og for 2023 som helhet vil være henholdsvis rundt 25 og 10 prosent.

For regnskapsåret 2022 foreslår styret et utbytte på samme nivå som i 2021,
20 kroner per aksje.