Big Dipper testes mot en hundreårsbølge i ukjent skattefarvann til havs

En trøndersk godfot.

Et knippe aktører samlet seg i den 85 år gamle Skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim. Her står de samlet ved det som skal bli den aller første testmodellen av Aqualoop Big Dipper som skal testes ut i et 100-årsvær, simulert av SINTEF Ocean, riktig nok.

– Det viktigste med testen er at det ikke kommer noen overraskelser, sier styreleder Håvard Wollan og gründer Stein Østerhus, samt styreleder i Aqualoop til iLaks. Sistnevnte forteller at dette er en viktig milepæl for selskapet som startet med utviklingen av Big Dipper tilbake i 2017.

Versjonen som nå bygges er en 1:50 modell av den lukkede havriggen ABD500, som har et oppdrettsvolum på 500 000 kubikk fordelt på åtte adskilte merder. Det er også en onboard integrert storsmoltproduksjon.

– Vi har bevisst fokusert på to ting vi tror er viktige for oppdrett til havs. For det første å kunne senke merden ned for å ta fisken bort fra kreftene i overflaten under uvær, samt å kunne ta smolt rett ut til havriggen uten å være tvunget til å kjøpe storsmolt. Der mener vi at vi er konkurransedyktige i forhold til andre konsepter, sier Håvard Wollan.

Kun én gang tidligere har de testet havrigger som kan tåle et såkalt 100-årsvær. Det var det også trøndere som stod bak.

Skattekrav til havs
Nylig kunngjorde Gustav Witzøe overfor DN+ at det var helt utelukket for SalMar å satse på å bygge til havs i Norge så lenge det ikke er grunnrenteskatt der. Den oppfatningen deles også av Aqualoop.

– Vi må ha grunnrenteskatt på havbruk til havs, det er det ingen tvil om, sier Wollan.

– Så hvorfor bremser dere ikke opp i prosjektet?

– Vel, du kan si vi er litt avventende i hvert fall. Siden dette er vår baby, skal vi selvsagt ta utviklingen av teknologien videre. Når det gjelder utsiktene til å få dette til i Norge, og da tenker jeg så snart som mulig, er vi frustrerte, men må avvente de nødvendige insentivene og avklaringene som trengs, sier en oppgitt Wollan.

– Hva gjør det med fremdriften?

– Det er et samarbeid i retning av Island. Der håper vi å få tillatelser, men det er jo ingen steder det ligger bedre til rette for å pilotere dette i norske farvann. Ikke minst når det gjelder tilgang til smolt, fôr- og brønnbåter og annen infrastruktur. Det er her hjemme verdiskapningen bør komme. Vi og de andre må ligge tett på for å få grunnrente på plass, sier styrelederen i Aqualoop.

Les også: Lukkede anlegg i sjø, offshore eller landbasert? Denne regjeringen stopper alle alternative driftsformer

Tre ulike Dippere
Selskapet har planer om tre ulike moduler av sin Big Dipper. Testmodellen som nå er under bygging er den mellomste størrelsen, og skal tåle opp mot en såkalt hundreårsbølge. Det vil si en bølgehøyde på mellom 25 og 29 meter, noe som ifølge statistikerne det er 63 prosent sjanse for at det skjer minst én gang i løpet av en 100-års periode. Prosjektleder hos SINTEF Ocean er Ole David Økland.

– Vi skal også teste for når den ligger i «vanlig vær», med stormer som forventes gjennom riggens levetid. Modellen vil ha riktig geometri og full forankring. Vi skal måle alt fra bevegelser til krefter i ankerlinesystemene. Min forventning er at vi skal få til en modell som oppfører seg slik vi har tenkt da den ble designet, slik at vi kan stole på at de dataene vi får ut er representative for den virkelige modellen, sier Økland.

– Det er viktig å unngå overraskelser, og justere seg inn om det er avvik nå, slik at det ikke kommer noe senere. Det er nødvendig å verifisere teorien bak beregningene med et nytt konsept som ikke er prøvd ut tidligere. Så dette er en stor milepæl for oss, legger Stein Østerhus til.

Godfoten
Innovasjon Norge har bidratt med Vigdis Harsvik, direktør for Innovasjon Norge Trøndelag, som har bidratt med åtte millioner kroner til prosjektet.

– Vår oppgave er å finansiere utviklingen av ny teknologi. En forutsetning for videre vekst i norsk havbruk er at vi går lengre ut til havs. Da må vi se på ulike tekniske løsninger, og vi tror dette er et spennende prosjekt siden det er nedsenkbart og kan tåle mye vær, sier Harsvik.

– Vi anser dette som en god innovasjon, de har et godt team og samarbeider med SINTEF. Er det noe vi skal leve av i Trøndelag, så er det jord, skog og hav. Det kan vi koble opp mot teknologimiljøet her i byen. Ja, da har vi selveste godfoten til Trøndelag, for å si det på den måten, smiler Vigdis Harsvik.