Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Holmøy Eriksson, mener at prisrådet som ble nedsatt for å fastsette en «normpris» på norsk laks i forbindelse med grunnrenteskatten skaper flere problemer enn det løser. Det at de første prisene ikke foreligger før i slutten av november vil bidra til å ødelegge konkurransekraften for norsk laks, og gi våre konkurrenter i Færøyene et klart fortrinn. Han ber derfor finansminister Trygve Slagsvold Vedum om å utsette innføring av normpris til etter 2025.
Prisrådet skulle i utgangspunktet komme med en prisfastsettelse allerede 1. juli 2024. Tidligere i sommer ble det varslet at normprisrådet for første gang vil offentliggjøre prisene som skal ligge til grunn for beregning av lakseskatten vil komme i slutten av november. Dette er de prisene som vil gjelde for første kvartal.
– Gjennom sommeren har vi mottatt en rekke henvendelser fra våre medlemmer som uttrykker stor fortvilelse. Det at man ikke vet hvilken pris som skal legge til grunn før i slutten av november vil ut fra de meldinger vi har mottatt få store negative konsekvenser for kontraktsmarkedet, sier Robert H. Eriksson.
En stor del av norsk laks selges gjennom såkalte fremtidskontrakter. I oppdrettsnæringen brukes en fremtidskontrakt for å avtale kjøp og salg av laks ved en fremtidig dato, til en fastsatt pris. Fremtidskontraktene brukes i utstrakt grad i oppdrettsnæringen, fordi den gir både kjøper og selger nødvendig forutsigbarhet over tid. Denne typen kontrakter fremforhandles vanligvis mellom oppdretter og kunde tidlig på høsten året før. Følgelig er det fra nå og i ukene fremover at slike kontrakter skal forhandles om.
Les også: Fish Pool ASA skal avvikles
– At markedet er kvalitetsbevisst vil alltid være en fordel for de norske oppdretterne, men markedet er også svært prisbevisst. Når norske oppdrettere, som et resultat av prisrådets ubesluttsomhet ikke tør å inngå fremtidskontrakter, risikerer vi å miste markedsandeler verden over, sier Eriksson.
Eriksson forteller om utenlandske kunder som vanligvis har handlet norsk laks, nå ser til land som Færøyene og Chile hvor forutsigbarheten særlig knyttet til pris ikke oppleves som en utfordring.
– Konsekvensen er at norske oppdrettere med langvarige kundeforhold risikerer å miste kontrakter, og det er ikke uten videre enkelt for de norske oppdretterne å få kundene tilbake når de har signert kontrakt med utenlandske, sier han.
Sjømatbedriftene ber regjeringen og finansminister Vedum om å få opp øynene for hva som er i ferd med å skje og utsette innføringen av normpris til etter 2025. Det er urimelig at norske oppdrettere skal betale hundrevis av millioner i grunnrenteskatt, og samtidig bli hengt til tørk når store og viktige kunder ikke ber om mer enn forutsigbarhet i pris.
– Vi har tidligere vært tydelige på at vi frykter det komplette kaos, og at prisrådet bør avskaffes så fort som mulig. I påvente av å få gehør for dette blant politikerne, bør politikerne innse de alvorlige konsekvensene som nå er i ferd med å etablere seg. Derfor bør innføringen av normpris utsettes til etter 2025, og selskapene få klar beskjed allerede nå om at de kan legge bokførte verdier til grunn, avslutter Robert H. Eriksson.
