Begrenset fradragsrett vil ramme slakterier og videreforedling langs kysten

Kombinasjonen av grunnrenteskatt og formuesskatt kan invitere til sentralisering og utflagging av slakterier, og nedprioritering av videreforedling. Det utfordrer arbeidsplasser i distriktene.

Regjeringens forslag til ny skatteordning for opprettsnæringen vil forskjellsbehandle sjøbaserte og landbaserte aktiviteter som følge av ulike skattesatser. Ulikhetene vil gi skjevheter i hva man kan få skattemessig fradrag for.

Ola Braanaas har sagt til iLaks at denne formen for konkurransevridning er hemmende for myndighetenes målsetting om økt bearbeiding verdiskapning og sysselsetting. Han mener derfor at Regjeringen ikke synes å være opptatt av vekst og større verdiskapning gjennom bearbeiding, og at de i realiteten straffer dem som har gjennomført samfunnskontrakten ved å bygge nettopp landbasert industri og bearbeiding.

Stopp for slakteri og videreforedling?
Leite mener at Ola Braanaas langt på vei kan ha rett i sine vurderinger med hensyn til forståelsen av effektene av de foreslåtte skattereglene:

– Du har ikke lenger incentiver til å investere i det som skjer etter sjøfasen, sier Leite til iLaks.

– Mye av det som skaper arbeidsplasser, sånn som slakteri, vil man ikke ha incentiv til å investere i. Du får ikke fradrag for kostnaden til å slakte fisken din, og du får ikke noe fradrag for at brønnbåten frakter fisken til slakteriet. Dette betyr at man får en styrket dragning mot mye større enheter for å få kostnadene ned, forklarer han.

KPMG-partner Leite sier at man får de samme problemstillingene med verdiøkende initiativer dersom skattemodellen blir vedtatt:

– Hvis du driver med salgs- og markedsføringsaktiviteter så får du ikke fradrag for det i grunnrenteskatten, og det å drive med merkevarebygging får du heller ikke fradrag for.

Han er derfor svært bekymret for de langsiktige sysselsettingseffektene av lovforslaget. Han peker i den forbindelse på utviklingen av slaktebåter, for eksempel «Norwegian Gannet».

– Det skjer en utvikling nå som gjør at man på sikt kanskje slutter å slakte fisken i Norge. Man kan hente fisken fra anleggene med slakteskip som går langs kysten, der den blir slaktet, og fraktet utenlands med super chill-teknologi.

Leite kjenner naturligvis «Norwegian Gannet»-dommen, og vet at båten har fått en dispensasjon fra en kvalitetsforskrift.

– Hvis noen i EØS klager på den bestemmelsen og mener at den bestemmelsen er for å skjerme norske arbeidsplasser, så er jeg veldig usikker på om den står seg. Jeg tror derfor at skaden allerede er skjedd, sier han.

– Nå må oppdretterne tenke hvordan de kan få kostnadene enda mer ned. De blir jo nødt til det. Den måten de kan bedre lønnsomheten på blir ved å effektivisere den delen av verdikjeden som ikke har grunnrenteskatt.

– Der kommer også internprisen inn, men man må også kutte kostnader på det man ikke får fradrag for.

Hva Finansdepartementet liker
Pedro S. Leite tror at kombinasjonen av grunnrenteskatt og formuesskatt blir en driver for konsolidering.

– Dersom du ser på hva som er begrunnelsen for formuesskatten, er implikasjonen at en mindre lønnsom produsent vil selge til en mer lønnsom produsent fordi han ikke kan holde tritt med konkurransen, og ikke klarer å betale formuesskatten, resonnerer han.

– Du tvinger frem en utvikling som er mer rasjonelt økonomisk, større enheter som kan drive mer kostnadseffektivt, og så videre. Det er noe som fagøkonomene i Finansdepartementet liker, hevder Leite.

Sett opp mot den foreslåtte grunnrenteskatten vil en konsekvens av Leites tankerekke dermed være at grunnrenteskatten svekker lønnsomheten i sjøen, som i sin tur kan redusere de lokalt eide oppdrettsselskapenes handlerom til å betale formuesskatten.

– Det betyr at små aktører som er familieeid eller små slakterier som ligger på en øy blir berørt. Hvis du snakker med oppdrettere vil du høre at de har investert med hjertet, og at slakteriet derfor ligger på øya der de har hovedkontoret sitt, og ikke på fastlandet på andre siden, og må ha ferje for å få fisken over.

– Det hadde kanskje vært mer rasjonelt å ha slakteriet på fastlandet, men da hadde alle som jobbet der også bodd på fastlandet, og ikke på øya, påpeker han.

– Hvorfor så dårlig tid?
Daglig leder i Ellingsen Seafood, Line Ellingsen, er bekymret for at de distriktspolitiske konsekvensene er for dårlig utredet. Hun har derfor tatt til orde for å avvente en endelig Stortingsbehandling av skatteforslaget til det er gjennomført en distriktspolitisk konsekvensutredning.

Også Pedro S. Leite er spørrende til hvorfor man har så stort hastverk med å få vedtatt de nye skattebestemmelsene. Han peker på en iboende interessekonflikt mellom fagøkonomene og politikerne:

– Fagøkonomene vil se på det rent økonomiske, det rasjonelle, størst mulig enheter, enhetskostnader, effektivitet, sier han.

– Politikerne vil ha et annet fokus. De er opptatt av levende lokalsamfunn.

– Jeg tror ikke de har fulgt godt nok med i timen og forstått dette, undrer han seg. – Når det går opp for politikerne er skaden allerede skjedd. Da er arbeidsplassene er borte. Sånne ting er det viktig å få belyst, understreker Leite.

På grunn av de potensielle konsekvensene i næringen og kompleksiteten i skatteforslaget stusser Leite over tempoet i prosessen:

– Jeg lurer på hvorfor politikerne har så dårlig tid. Jeg har ikke fått noe godt svar på hvorfor det er så mye hastverk. Norge går ikke konkurs fordi de ikke får inn fire milliarder kroner i 2023. Vi har jo et oljefond å trekke på. Jeg forstår ikke hastverket, avslutter Pedro S. Leite.