Naturvernforbundet og Natur og Ungdom – og motparten Nordic Mining – har anket saksomkostningene på 3,75 millioner kroner i saken om dumpestopp i Førdefjorden til Høyesterett.
– Gulating lagmannsrett har dømt oss til å betale 3,75 millioner til gruveselskapet, og det er et soleklart brudd på Århuskonvensjonen. Der står at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker for retten. Dette er en dom som ikke kan bli stående, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Både miljøorganisasjonene og gruveselskapet Nordic Mining anket fredag 15. mai sakskostnadene til Høyesterett. Dermed er det duket for en prinsipiell behandling av kostnadene knyttet til miljøsaker i det norske rettssystemet.
«Til skrekk og advarsel»
«Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse vil, dersom den blir stående, være «til skrekk og advarsel» for potensielle saksøkere som ønsker å fremme krav på naturens vegne. Den vil ha en nedkjølende effekt. For Engebø Rutile and Garnet (Nordic Minings datterselskap – red. anm.) og andre aktører som er involvert i forurensende virksomhet er dette til å leve med, men for samfunnet vil det være svært uheldig. Det er derfor Århuskonvensjonen slår fast at sakskostnadene ikke skal være avskrekkende høye», står det i anken fra miljøorganisasjonene.»
Å følge med i striden om gruvedumping i Førdefjorden kan være utfordrende. Saken har i det siste gått i to spor i rettsvesenet. Hovedsaken handler om hvorvidt tillatelsen til å dumpe 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden er gyldig. Her vant miljøorganisasjonene over staten i Borgarting lagmannsrett i fjor, da det ble slått fast at tillatelsen bryter med EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Staten anket til Høyesterett, hvor saken ble behandlet for to uker siden. Dommen er ventet før sommerferien. I tillegg fikk saken et nytt spor da miljøorganisasjonene tok gruveselskapet Nordic Mining til retten etter seieren i lagmannsretten. De krevde midlertidig forføyning og stans i dumpingen inntil Høyesterett hadde behandlet hovedsaken. Her tapte miljøorganisasjonene først i Sogn og Fjordane tingrett, som dømte dem til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger, og deretter i Gulating lagmannsrett, hvor det ble lagt til 1,25 millioner, slik at organisasjonene er dømt til å betale 3,75 millioner til Nordic Mining.
Miljøorganisasjonene har valgt ikke å anke hele dommen fra Gulating lagmannsrett. Selv om lagmannsretten slo fast at utslippstillatelsen til gruveselskapet er ugyldig, mente retten at skaden på fjorden ikke ville bli tilstrekkelig forverret til å stanse driften inntil saken er avgjort av Høyesterett. Nå som det bare er noen uker til dommen kommer, finner ikke miljøorganisasjonene grunn til å gå videre med forføyningskravet. I tillegg har EFTAs overvåkningsorgan (ESA) åpnet sak om traktatsbrudd mot Norge på grunn av tillatelsene til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden, og organisasjonene avventer den videre oppfølgingen fra ESA.
Dagbruddet på Engebøfjellet. Foto: Nordic MiningKamp for naturens rettssikkerhet
– Vi står i en kamp for naturens rettssikkerhet i Norge. Selv om Århuskonvensjonen har vært en del av norsk rett i over 20 år, mangler vi fortsatt en avklaring fra Høyesterett om hva den betyr for sakskostnader i miljøsaker. Dagens sprikende praksis skaper uforutsigbarhet og kan gjøre det risikabelt å føre viktige miljøsaker for domstolene. Dersom lagmannsrettens avgjørelse blir stående, mener miljøorganisasjonene det er nødvendig å løfte saken inn for Århuskomiteen.
Miljøorganisasjonene påpeker at saksomkostningene i dommen fra Gulating lagmannsrett ligger høyt over nivået i våre naboland og i EU. I en rapport fra mai 2025 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til FN blir Norges praktisering av Århuskonvensjonen kritisert på flere punkter. I rapporten påpeker NIM at det foreligger en rekke avgjørelser fra Århuskomiteen og EU-domstolen som poengterer at sakskostnadene i søksmål ikke skal være «uoverkommelig dyre». NIM konkluderer med at sakskostnader på mer enn 20 000 euro, eller cirka 250 000 kroner, overstiger det som maksimalt kan pålegges. Ligger sakskostnadene høyere, vil det være et konvensjonsbrudd, ifølge NIM.
Krevde 8,5 millioner kroner
Gruveselskapet Nordic Mining sakskostnadskrav lå likevel langt høyere enn i dommen fra lagmannsretten. Selskapet har krevd 4,7 millioner for behandlingen i tingretten og 3,8 millioner for lagmannsretten, til sammen 8,5 millioner kroner. Kravet for de to rettsinstansene er sytten ganger høyere enn det som av NIM regnes som maksimalbeløpet.
Århuskonvensjonen ble opprinnelig vedtatt i Århus i Danmark i 1998, og trådte i kraft internasjonalt 30. oktober 2001. Norge har undertegnet avtalen, og den ble gjeldende her i 2003. Et sentralt krav i konvensjonen er at rettslige prosedyrer i miljøsaker skal være «rettferdige, rimelige og ikke uforholdsmessig kostbare» («not prohibitively expensive»). Dette innebærer at sakskostnader ikke må være så høye at de i praksis hindrer organisasjoner eller privatpersoner fra å bringe miljøsaker inn for domstolene. Ifølge konvensjonen bør kostnadsnivået derfor ligge på et nivå som gjør det reelt mulig å prøve miljøspørsmål rettslig, uten økonomisk risiko som virker avskrekkende på legitim miljørettslig kontroll.
