Daglig leder i Austevoll Rensefisk, Leif Gøran Skår, er fornøyd med årsresultatet i 2018.
45 millioner kroner i omsetning. 10,4 millioner kroner i driftsresultat, og nærmere fire millioner kroner i utbytte. Det er tallenes tale for Austevoll Rensefisk i 2018.
– Nå er ikke fokus på penger, men å levere kvalitet og en sterk fisk, som lever godt i laksemerd, sier Leif Gøran Skår til iLaks.
I 2016 ble Austevoll Rensefisk en del av Rensefiskgruppen i Stavanger. I 2018 solgte selskapet cirka to millioner fisk.
– Vi ligger godt an i år, og skal kunne tilby kundene det de etterspør. Vi skal bli beste leverandør kvalitetsmessig, hvis vi ikke allerede er det, sier en selvsikker Skår.
Vil gjøre rognkjeks til matfisk
I mandagens papirutgave av Klassekampen, snakker Skår om at selskapet har et prosjekt i lag med en større oppdretter, for å kunne skape en nisje for salg av rognkjeks som matfisk, etter den er ferdig med jobben som lusespiser. Målet er å levere matfisk innen 2020. Skår ønsker ikke å si hvilken oppdretter det er snakk om.
– I tillegg har Rensefiskgruppen blitt invitert, i lag med en rekke andre aktører, til å bli med i et nytt prosjekt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), som tar for seg gjenfangst og etterbruk av rensefisk. Vi har i tillegg interne mål som helt konkret innebærer etterbruk av rognkjeksen, sier Skår til iLaks.
Brusk fra rognkjeks mot leddplager
En form for etterbruk ifølge Skår er at brusk fra rognkjeksen, i likhet med hai-brusk, kan brukes som kosttilskudd mot leddplager.
Skår viser til FHF sitt prosjekt «Identifisere mulighetene for lønnsom etterbruk».
– Der kommer det frem at det finnes muligheter for å utvikle gelatin til næringsmiddelindustri og helsekost. Videre står det at «utbyttet av kondrotinsulfat og hyaluronsyre fra hvelja tilsvarer utbyttet utvunnet fra haibrusk. Kondrotinsulfat kan benyttes i kosttilskudd og medisin for behandling av arteritt og leddproblemer, og er et godt alternativ til tradisjonelle utvinningsmetode, da tilgangen på haibrusk er begrenset og industrielle alternativer til fremstilling ikke eksisterer.» Dette betyr at vi både etisk og økonomisk kan nytte rognkjeksen etter at den er ferdig med å spise lus. Rognkjeksen kan bli til mat, men den kan også bli til kosttilskudd og medisin og erstatte bruk av villfanget hai, sier Skår og legger til:
– Jeg ønsker også å trekke frem at det her er grunnlag for flere nye arbeidsplasser, både ved selve gjenfangsten og ved utvikling og salg av nye produkter. Dette er virkelig vinn-vinn.
– Har alltid fokusert på levendefôring som startfôr
I slutten av juni skrev iLaks om professor Albert K. Imsland ved Universitetet i Bergen, som mener oppdrettere kan forbedre rognkjeksens apetitt for lakselus dramatisk gjennom få, enkle grep. Ifølge Imsland har rognkjeks, som får levende fòr og frossen lakselus før den plasseres i merder, evnen til å lære og gjenkjenne dette fôret den blir plassert i sjøen, som igjen kan drastisk endre rognkjeksens effektivitet som lusespiser.
Ifølge Skår har Rensefiskgruppen alltid fokusert på levendefôring som startfôr da dette har vist selskapet at fisken kommer lettere i gang med spising.
– Karene krever lite stell fordi de er renere enn ved tørrfôring – noe som gir minimalt stress. Vi har benchmarket fire uker levendefôr oppimot en uke, og opplever totalt at fire uker start med levendefôr gir bedre tilvekst og mindre dødelighet. Vi tror at ved en «myk start» i yngelproduksjonen, gir vi fisken bedre forutsetninger og gir en mer robust fisk, sier Skår.
Ifølge Skår underbygges dette av prosjektet til Elin Kjørsvik i NTNU, «Funksjonell utvikling av rognkjekslarver (Cyclopterus lumpus) i forhold til vekst og startfôr», som viser at tidlig og bedre utvikling av tarmvegg og signifikant bedre overlevelse i yngelfase ved bruk av artemia.
– Vårt fokus har altså ikke nødvendigvis vært å gjøre rognkjeksen til en bedre jeger, men til gi den de beste forutsetninger vi kan for å bli en robust og god lusespiser i sjø. Levendefôr er bare èn av disse suksessfaktorene våre, avslutter Skår.
