Selskapet ønsker å levere sine lukkede systemer til norske oppdrettere. De ser seg likevel nødt til å være et utenlandsselskap – i første omgang.
– Så får norsk oppdrett stille bak i køen for nå. Det ønsker vi jo ikke. Vi er et lokalselskap og har bygget dette for laks, sier daglig leder Jarle Lønning.
Det Haugesund-baserte selskapet har valgt å se til markeder utenfor landegrensene. Per nå er utenlandske aktører i større grad villige til å investere i løsningene deres. Aquafarm Equipment har de siste ti årene bygget opp sine systemer for lukket oppdrett. Blant annet i samarbeid med verdens største lakseprodusenter; Mowi og SalMar.
De mener at politiske insentiver må på bordet for at de skal kunne plassere ut merdene i flere norske fjorder.
«Ulv, ulv»
– Vi ser at noen av de store oppdretterne har begynt å posisjonere seg, sier Lønning.
Sammen med styreleder Steinar Matre tar han imot iLaks på hovedkontoret i Haugesund. Kollegaene forteller at de ser en økende interesse for lukkede anlegg: Oppdrettere møter flere biologiske utfordringer, med lus, maneter og sykdom. I tillegg har regjeringen lovet å legge frem et forslag til en miljøfleksibilitetsordning før nyttår – som skal gi insentiver til å satse på teknologi som gir mindre utslipp og miljøpåvirkning.
I Norge går det likevel ikke så fort som Lønning og Matre skulle ønske. Det er begrenset med kapasitet på lukket teknologi, og selskaper som kan levere slike løsninger holder tilbake. De vil ikke nødvendigvis satse alt på fremtidige, politiske beslutninger.
– Vi forventer et ganske stort trykk på oss som leverer lukket de neste null til tre årene, sier daglig leder Jarle Lønning (til høyre). Om det ikke snart kommer på plass flere insentiver, tror han imidlertid det kan ta fire-fem år til før lukket «tar av» her til lands. Her med styreleder Steinar Matre. Foto: Tina Totland Jenssen– Hvert år nå har politikerne vært ute og varslet om at ordningen kommer. Det blir litt «ulv, ulv», sier Lønning.
– At de er ute og varsler at det kommer kan på en måte få motsatt effekt. I stedet for at folk investerer, stoppes ting opp i påvente av hvordan ordningen blir, sier Matre.
Les også: Refser regjeringen: – At dette har dratt ut så lenge er veldig uheldig. Av mange årsaker.
Storfangst utenfor EU
Lønning forteller at lukkede anlegg seiler opp i land som Skottland og Canada. Selv har de landet en treårig turnkey-kontrakt med en inntil videre hemmelig kunde utenfor EU – verdt mellom 300 og 400 millioner kroner. Anlegget skal sjøsettes i løpet av første kvartal av 2026.
– «HS2» er det eksisterende systemet. Designet i kontrakten klassifiseres som «HS3». Dette kan åpne for nye lokasjoner i Norge på sikt, sier Lønning.
Selskapet har planer om å åpne et datterselskap med kontor i det aktuelle landet, og ett i Skottland. Mer får vi ikke vite om den saken helt enda.
– Innovasjon Norge har gjort en kjempejobb, og vært avgjørende nå for vår suksess internasjonalt, sier Jarle Lønning. I Norge har selskapet tilbud ute i markedet til 400 millioner kroner, men disse er enda ikke avklart. Foto: Aquafarm Equipment– Jeg var ute og skrøyt i Haugesunds Avis om at vi om tolv måneder gjerne har ordrer inne på én milliard. Det er ikke helt utenkelig, sier Lønning.
I limbo
Det ville i så fall ha kommet godt med. Aquafarm Equipment har vært åpne om krevende år med underskudd, og det de opplever som en slags limbo-tilstand i påvente av en miljøfleksibilitetsordning. Slik ble tallene for de siste årene:
| Aquafarm Equipment | 2023 | 2022 | Endring |
| Omsetning | 0,1 | −5,0 | 102,0 % |
| EBIT (driftsresultat) | −13,8 | −27,6 | 50,0 % |
| Resultat før skatt | −18,2 | −29,4 | 38,1 % |
| Driftsmargin | −13800,0 % | 552,0 % | |
| Alle tall i millioner kroner |
Siden oppstarten i 2004 har de kun hatt to år med resultater på solsiden. Godt hjulpet av sine eiere, der Columbi Salmon sitter på aksjemajoritet, har de opprettholdt driften. Nå håper de at det kommer en miljøfleksordning rettet i hovedsak mot nullutslippsteknologi. Lavutslippsløsninger som luselasere- og skjørt kan ikke garantere null lus, mener Lønning.
– Når det ikke er rammevilkår for å drive slik utvikling i bransjen, da ligger all risikoen på oppdretterne. Vi trenger politisk drakraft også for at bransjen skal vokse på en bærekraftig måte, sier Matre.
Noen norske fjorder er likevel vertskap for Aquafarm Equipment-merdene; i Ryfylke og utenfor Molde bruker Mowi og SalMar systemene til postsmolt-produksjon. Her er Mowis lukkede anlegg i Vindsvik i Ryfylke. Foto: PrivatPeker på panteløsning
Lønning ser for seg at en miljøfleksordning tidligst vil tre i kraft til neste sommer.
– Om vi skal se optimistisk på det, og om de tar det opp på Stortinget før sommerferien. Men alle, både Sjømat Norge, oss og andre, trykker jo veldig på for å få dette implementert så fort som mulig, sier han.
Haugesunderen foreslår en panteordning på nullutslippsteknologi.
– Det er den eneste logiske måten å vokse på. Da kan man få en hurtig og sikker vekst, og en panteordning gir redusert risiko hos oppdretter.
Han tror at miljøfleksibilitet vil åpne opp markedet for leverandører som har vært i dvale i flere år – men påpeker at disse selskapene vil trenge noen år på å komme seg opp i produksjon.
– Vi har bra aktivitet utenfor Norge og skal nok overleve uansett. Men bransjen trenger at det kommer noe nå, sier Lønning.
Les også: – Det gjør at næringen kan slippe å bygge disse store anleggene på land
