For fire år siden startet Profunda pilotprosjektet «biosikker rognproduksjon». Biosikkerhet er summen av alle tiltak en produksjonsenhet setter i verk for å hindre introduksjonen av sykdomsframkallende agens (smittestoff) i produksjonsenheten eller i en bestand, melder Møre-Nytt.
Bedriften, som kanskje er mest kjent for yngelproduksjon av torsk, hadde før den tid notert seg for gjennombrudd med andre arter. Men etter å ha jobbet med kveite, torsk, berggylte, grøngylte og bergnebb, satset de på stamlaks i sitt landbaserte anlegg. Laksen har vært fokuset til Barstadvikselskapet de fire siste årene som samarbeider med SalMar, Lerøy og Aqua Gen.
– Utfordringene for oppdrettsnæringen i dag er at laksen rømmer og blander seg med villaksen, og lakselus. Ved å ha stamlaksen på land er rømningsfaren null. Vi har også hatt tilgang på marint grunnvann siden 1998. På moloen ved anlegget er det boret to brønner femti meter ned i grusen. Grusmassene i sjøen filtrerer vannet, og i tillegg har vi tilgang på ferskt grunnvann, sier daglig leder Helge Ressem i Profunda til Møre-Nytt.
Dette har skapt et smittefritt miljø.
– God tilvekst og lav dødelighet hadde vi suksess med fra dag en. Det siste kriteriet for å oppnå suksess er kjønnsmodning. Denne uken har vi fått dokumentert at 75 prosent av hunnfisken er godt moden, og der er tilstrekkelig med hannfisk. Det tok oss fire år å få til kjønnsmodningen, og så vidt jeg vet er vi de eneste i Norge som har fått dette dokumentert, sier Ressem som mener Profunda med det har et konkurransefortrinn med tilgang på grunnvannet.
Profunda har fått godkjent en reguleringsplan for utbygging av anlegget i Barstadvik. Gjennom pilotprosjektet har de hatt en produksjon på en million rognkorn, og til neste år sikter de på 12 millioner rognkorn. Med utbyggingsplanene de har kan det produseres 150 millioner rognkorn året rundt, men dette krever ytterligere investeringer.
