Akvafuture til Bjørnar Skjæran: – Kom ned fra traktoren og besøk oss

– Voktere av vollgrava.

Akvafuture fikk i sin tid to utviklingskonsesjoner, som nå er konvertert til ordinære. I tillegg har de tre FoU-konsesjoner, som utløper i januar 2024. Hele tillatelsesvolumet på 3.900 tonn brukes til lukkede merder. De tre tidsbegrensede forskningskonsesjonene utgjør 60 prosent av volumet.

Daglig leder, Thomas Myrholt, har nettopp sendt inn søknad om forlengelse i fem nye år. Han har stor tro på at innholdet i søknaden kvalifiserer for forlengelse av FoU-konsesjonene.

– I søknaden vektlegger vi det ingen andre har. 30 merder som driftes helt uten lus på tre ulike lokaliteter. Det gjør at vi kan kjøre mange duplikate forsøk i kommersiell skala. Videre skal vi legge til rette for våre partnere, Veterinærinstituttet, Universitetet i Gøteborg og NOFIMA. Målet er å øke kunnskapen om de utfordringene som er i næringa, mer enn det vil jeg ikke røpe fra søknaden, smiler Myrholt.

– Problemet er at vi ikke får flere konsesjoner. For oss er det vanskelig å planlegge langsiktig med så korte horisonter. Vi er jo ikke en tradisjonell oppdretter, men kom inn basert kun på særtillatelser. Det ligger en slags regulatorisk vollgrav rundt næringa. Den beskytter de som allerede er innenfor. Det gjør det vanskelig for nye aktører, som utfordrer status quo å komme inn, sier Myrholt.

– Hvem er det som vokter denne vollgrava?

– Egentlig er det politikerne, synes vi. Det er mange som tar kontakt og vil kjøpe laks fra oss, på grunnlag av vår miljøprofil, men vi kan ikke inngå langsiktige årskontrakter. Det innebærer at vi må være i markedet hver uke, noe vår slakteplan ikke legger opp til. Nå har vi ikke slaktet siden mars, og blir heller ikke gjøre det før i midten av november, sier han.

– Som en FoU-oppdretter kan vi ikke konkurrere på like vilkår. Det blir vanskelig å være lønnsomme. I snitt får vi ut kanskje 1.000 tonn per konsesjon, mens en vanlig oppdretter henter opp 1.300 tonn, forteller Myrholt.

Måtte gi opp nisje
Tidligere var planen å selge laksen i et nisjemarked, med et fokus på miljølaks. Det har de vært nødt til å gå bort fra.

– Vi kan ikke gå mot nisje slik det er nå. Vi må fokusere på mest mulig volum ut, til billigst mulig penge. Med lav MTB-utnyttelse, blir det gjerne vanskelig å bære de faste kostnadene, mener Myrholt.

– I år berges de av høye laksepriser, tross lavere utslakting. I fjor kuttet vi rundt 50 millioner kroner i kostnader. Mye var knyttet til Premium fôr, basert på vår målsetting om Premium laks. Ellers har vi kuttet jevnt over og solgt unna noe utstyr. For å sikre god drift og videre utvikling, er vi avhengige av å få forlenget FoU-konsesjonene i fem nye år, sier han.

Vil investere
Selskapet ser muligheter fremover, og har investert i ei tomt på drøye ni mål nede ved sjøkanten. Her kan Thomas Myrholt skue sørover mot hullet i Torghatten, eller nordover mot De Syv Søstre.

– Her har vi lyst til å bygge kontorbygg og produksjonslokale for utstyr. Det er godt med plass her. Planen er å investere i bygg for rundt 30 millioner kroner, men da må vi vite at vi kan drive på lang sikt. Det vet vi dessverre ikke i dag, sier Myrholt.

Utviklingskonsesjonene ble i sin tid tildelt med formål å løse luse og arealproblematikken. Akvafuture ser for seg at de på sikt må opp i 12-14 konsesjoner for å bli konkurransedyktig og lønnsom. Da må det politisk vilje og mot til.

– Vi har bygd et solid lag, med enorm kompetanse på bygging og drift av lukket merd i sjø. Fortsatt er det behov for justering. Målet er at Akvapods skal bli tilgjengelig for et bredere marked. Til det trenger vi nok konsesjoner. Da kan vi bygge et fjerde anlegg, sier Myrholt.

– Kom ned fra traktoren
– De bebudede tillatelsene i den nye miljøteknologiordningen drar jo bare ut i tid. I utlandet er de langt mer fremoverlent på miljøaspektet. Se til Canada, som nå utformer en plan på hvordan de skal gå over til mer lukkede systemer. Vi opplever jo at kommunepolitikere tar kontakt med oss, for at de ønsker lokalisering til sin kommune, sier han.

Sentrale politikere og ministre er det vanskeligere å nå frem til. Selv har han invitert fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, flere ganger. Myrholt mener ministeren glimrer med sitt fravær.

–  Jeg oppfordrer han til å parkere traktoren og ta turen innom, han bor rett borti gata, sier Thomas Myrholt, som håper han snart dukker opp i Brønnøysund.