– Akkurat slik det er nå, er det bra kjør

Nybyggene er blitt mye dyrere, men en ny tørrdokk sikrer flere oppdrag for Larsnes Mek. Verksted.

Svak norsk krone har bidratt til god inntjening for norske oppdrettere, på tross av skatteskjerpelsene som ble vedtatt i fjor. Verftene på sin side har hatt den motsatte effekten av valutaen. Innkjøp av komponenter og skrog er blitt dyrere. Kombinert med høy inflasjon er situasjonen sammensatt.

Les også: – Hadde sjømatprisene vært i dass nå, hadde det vært kritisk

Jarle Gunnarstein er administrerende direktør ved Larsnes Mek. Verksted. Han kan fortelle om god aktivitet ved verftet.

– Foreløpig så går det bra med oss. Vi har ingen problemer med sysselsettingen, ut dette året og inn i neste. Akkurat slik det er nå, er det bra kjør, sier han.

Strategisk grep
En viktig forklaring på at det går bra på Larsnes er den nye tørrdokken, som verftet tok i bruk i fjor høst. Den er 126 meter lang og 24 meter bred.

– Vi har bra med forespørsler om dokkplass. Det er blitt mye enklere å sikre arbeid fremover. Men så var dette også målet med den investeringen som vi gjorde. At vi fikk et ben til å stå på, innrømmer direktøren til iLaks.

Han legger til:

– Men det er klart at slik det er nå, så tar vi alle oppdrag. Alle som vil og alle som vi kan ta, som vil bruke de nye fasilitetene.

Les også: Det syder og koker av aktivitet rundt den nye tørrdokken på Sunnmøre 

Over 30 prosent dyrere
Selv om verftssjefen opplever god aktivitet konstaterer han at nybygg har blitt betydelig dyrere. Prisen på nye brønnbåter med fraktekapasitet på 4.000 kubikk har økt med over 30 prosent på kort tid.

– En brønnbåt som kostet 550 millioner kroner for et og et halvt år siden koster nå mellom 700 og 750 millioner kroner. Den største delen av prisstigningen er skrog, sier han med en bekymret mine.

Larsnes bygger for tiden et skrog i den polske havnebyen Gdansk ved Østersjøen. Etter planen skal skroget ankomme etter sommerferien. Det ferdige fartøyet skal leveres fra Larsnes i månedsskiftet februar/mars neste år, til Myre Kystdrift.

– Det er bygg nummer 73, som er en kombinert bløggebåt og fiskebåt. Verdens første kombinerte. Den skal faktisk hete «Kapp Linné», avslører Gunnarstein.

Bygger om verdens største
Larsnes Mek. Verksted leverte sin siste brønnbåt i oktober i fjor. Det var «Ro Spirit», som ble levert til Harøy-rederiet Rostein. Selv om det for tiden ikke er nye brønnbåter på beddingen har verftet inne en eldre brønnbåt.

– Vi har nettopp startet en stor ombygging på «Ro Fjell», som var levert i 2013. På det tidspunktet var den verdens største brønnbåt. Den skal vi nå bygge om for mange hundre millioner kroner, forteller Gunnarstein.

Dette er et oppdrag som verftet vil beskjeftige seg med frem mot sommeren.

– Det er et prosjekt som vil ta fire-fem måneder. Vi begynte med det like etter nyttår. Den står nå inne i den nye dokken vår, sier direktøren.

Rostein er majoritetseier i verftet og eier i underkant av 69 prosent av aksjene, gjennom selskapet Rofisk.

Ikke lov til å tjene penger?
Selv om Larsnes Mek. Verksted har hendene fulle for tiden, vil ikke direktøren gå med på at alt er rosenrødt. Han kan ikke dy seg for å komme med et lite politisk spark.

– De som styrer dette landet gir ikke oss så mye boost, innleder Gunnarstein.

Han tror at dagens skattepolitikk, med formuesskatt og grunnrenteskatt, har gitt mange virksomme kystsamfunn en unødvendig ekstra bør.

– Det er helt betenkelig at det ikke skal det være lov å tjene penger, sier han oppgitt.

Larsnes-sjefen er ikke i tvil om at oppdretterne har hatt en sentral rolle mange steder langs kysten. Dette kan ikke tas for gitt, tror han.

– Tenk hvordan det hadde sett ut dersom man ikke hadde hatt laksebransjen. Se bare på TV. Rosenborg var ute i Frøyahallen og spilte nylig. Den hallen var sponset av SalMar. Oppdretterne har vært med på å bygge opp lokalsamfunnene. De har vært med på å opprettholde bosettingen.