Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Bård Misund, deler ikke Ola Borten Moes syn på om oppdretterne kunne fått en billigere skatt ved å være proaktiv og konstruktiv.
Under Sjømatdagenes avsluttende debatt onsdag gikk Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe ut mot oppdrettsnæringen og påpekte at den ventede grunnrentebeskatningen av næringen kan bli «mye dyrere skatt enn alle andre alternativ».
Mer konstruktiv
Borten Moe mente at «det hadde kanskje ikke skadet om næringa hadde vært litt mer konstruktiv, når det kommer til å få på plass en arealavgift eller liknende. Da ville ordførere langs hele kysten fra Rogaland til Finnmark stilt opp og støttet disse forlagene.»
Dette får Bård Misund, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, til å reagere.
– Jeg er litt uenig i konklusjonene til Borten-Moe. Det fremstår som at han mener at oppdrettsnæringen kunne ha unngått en potensiell grunnrentebeskatning ved å ha akseptert en arealavgift/eksportavgift/produksjonsavgift på et tidligere tidspunkt. Det er flere ting som taler imot denne konklusjonen, sier Misund, før han utdyper sitt syn.
Egner seg for grunnrentebeskatning
– For det første; skatteutvalgets utredning inneholder et avsnitt hvor havbruk og fiskeri blir nevnt som næringer som egner seg for grunnrentebeskatning. Utredningen kom i 2014, noe som tilsier at en grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært aktuell i mange år, og før forslagene om eksportavgift i 2017 og produksjonsavgift i 2018. Den samme utredningen peker på at nøytrale skatter er å foretrekke fremfor vridende skatter. En fast produksjonsavgift vil være vridende, men effekten er naturligvis avhengig av størrelsen på skatten.
– Selv om en produksjonsavgift hadde gått gjennom i Stortinget i 2017 eller 2018, hadde ikke dette nødvendigvis forhindret at et også innføres en nøytral, periodisert grunnrenteskatt. Disse kan kombineres, og det er noe som havbruksskatteutvalget skal se på, sier han til iLaks.
– En kombinasjon av produksjonsavgift og grunnrenteskatt finnes faktisk i andre grunnrentenæringer som vannkraft. Her beskattes kraftverk med både en grunnrenteskatt (35,7 prosent – red. anm.) og en fast naturressursskatt. Sistnevnte ligger på 1.3 øre/kWh, og betales til kommuner og fylkeskommuner, altså prinsipielt veldig likt en produksjonsavgift, påpeker Misund.