– Det er skuddpremie på Arnarlax i øyeblikket

Massedød av laks. Sponsoravtale som kollapset. Et svakt år resultatmessig så langt. Problemer med bakteriell nyresykdom (BKD). For islandske Arnarlax har utfordringene stått i kø i 2018, og det skaper omdømmeproblemer for selskapet.

– 2018 er et år vi ønsker å bli ferdig med, sier administrerende direktør Kristian Matthiasson til iLaks, vel vitende om at året ennå er ikke omme.

iLaks møter norsk-islendingen på Arnarlaxs hovedkontor i Bíldudalur – en liten bygd med drøyt 290 mennesker på Vestfjordene på Island, rundt fem timers kjøretur fra Reykjavik.

– Det var en katastrofe
I 2017 produserte selskapet 10.000 tonn laks. I 2018 lander de på rundt 6.000 tonn laks. Årsaken: 200.000 laks døde på lokaliteten Laugardalur i februar, etter at en merd brøt sammen og selskapet måtte flytte fisken på lave temperaturer.

– Det var en katastrofe for oss det som skjedde der.

– Kunne det vært unngått?

– Alt kan unngås. Vi må komme oss i en posisjon der vi har mer flaks enn uflaks, sier en selvkritisk Matthiasson.

Fordi fisken som ble flyttet var også smittet av bakteriell nyresyke (BKD), en alvorlig, kronisk sykdom hos laks forårsaket av den intracellulære bakterien Renibacterium salmoninarum. En sykdom som har forfulgt Arnarlax helt siden oppstarten, og som selskapet ikke har blitt kvitt.

– Fisken var svakere på grunn av BKD. Man kan selvfølgelig spekulere i om det hadde vært en helt topp fisk, ville den håndtert flyttingen? Hvem vet.

Men Matthiasson sier også at de har hatt en plan de to siste årene for å bli kvitt BKD i settefiskanlegg, blant annet gjennom UV-rensing av vann og ved å slutte å bruke eldre kar i settefiskanlegg.

– Vi er kommet et stykke på vei, men vi er ikke helt der enda. Målet er å produsere BDK-fri fisk.

• Les også: Islands største lakseoppdretter befinner seg i en bygd med 290 innbyggere: – Vi håper å skape et lite Frøya på Vestfjordene

– Vi my skylde på oss selv
Men han er klar på at slike typer hendelser skaper omdømmeproblemer.

– Vi har ikke råd til flere slike hendelser. Har vi ikke slike hendelser, har vi heller ikke det negative mediebildet. Vi må skylde på oss selv, vi har gitt avisene noe å skrive om.

Fordi selskapet opplever stor mediedekning i Island, blant annet på grunn av episoden fra februar.

– Det er skuddpremie på Arnarlax i øyeblikket. Det er mange journalister som jobber utelukkende med å skape negative saker om oss, og vi får ikke lov å kommentere sakene. Det er mye løgn, og har ingenting med virkeligheten å gjøre, hevder Matthiasson.

Oppgitt
En sak som nylig har fått nok av spalteplass i islandske medier er en sponsoravtale som kollapset med det islandske kokkelandslaget. 14 av 17 kokker trakk seg i protest mot sponsoravtalen, og det hele endte med at hele avtalen ble kansellert, fordi Arnarlax ikke skal ha betalt første innbetaling innen fristen 1. september.

Det avvises av Matthiasson, som sier fristen var 25. september. Ifølge han tok det rundt to måneder før sponsoravtalen ble signert 20. august. Under en formell markering av avtalen på Harpa, operahuset i Reykjavik den 5. september, «skrøt begge parter av laksen», sier Matthiasson.

– Vi tar et bilde av oss sammen med kokkelandslaget. Alle er blide og fornøyde. Neste dag trekker kokkelandslaget seg, sier vi er «miljøslubberter» og vi bare vil ødelegge islandsk natur, sier Matthiasson oppgitt.

– Det som er synd, er at unge og dyktige kokker blir dratt inn i et politisk spill om vi skal ha lakseoppdrett på Island eller ikke. Det er skummelt at de tar politiske standpunkt, og da blir det vanskelig for dem å sikre seg finansiering i fremtiden, sier Matthiasson.

– Hva gjør en slik sak med omdømmet til Arnarlax?

– Det er ikke bra. Det er en smell for oss, en PR-disaster for å si det sånn. Det gir fritt spillerom de som er mot lakseoppdrett til å virkelig kose seg underveis prosessen, og legger til at de har leid inn en egen PR-rådgiver.

Ifølge Matthiasson er motstanden mot oppdrett stor på Island.

– Spesielt fra enkelte interesseorganisasjoner, som er drevet av sportsfiskere. Debatten er mindre nyansert enn det vi ser i Norge, og det er masse myter som får lov til å leve. Det er et vanskelig miljø å operere i.

Han sier de driver opplysningsarbeid for «å gi ufarget informasjon om lakseoppdrett».

– Du får ikke endret folks meninger, men målet er å tilby en plass hvor man kan finne informasjon, for de som ønsker det. De som allerede har bestemt seg får vi ikke gjort noe med.

Lovende 17-generasjon
På grunn av massedøden i februar, ser ikke heller resultatet så bra ut hittil i 2018 for Arnarlax, ifølge Matthiasson, men legger til at det var forventet på grunn av hendelsen. Han kaller 2018 for et «mellomår».

– I 2017 nådde vi målet vårt med å levere 10.000 tonn fisk. Dette har vi ikke klart å bygge videre på. Vi blir nødt til å ta et steg tilbake, mens vi helst skulle tatt steg fremover.

Men alt er likevel ikke bekmørkt for Arnarlax i 2018.

– Det ser lovende ut med 17-generasjonen som vi starter slakting på i november. Det har vært en bra produksjon. Vi ser frem til å levere bedre tall, avslutter Matthiasson.