Kommunesektorens organisasjon (KS) har foreslått ordfører i Hitra, Ole Lauritz Haugen og varaordfører i Sveio, Ruth Grethe Østebøvik Eriksen, til et nytt utvalg som skal vurdere beskatninga av havbruk.
LO og NHO er også av regjeringa bedt om å komme med sine representanter til dette partssammensatte utvalget, skriver Hitra-Frøya.
– Av hensyn til en balansert kjønnsfordeling ber vi om at det foreslås både en kvinne og en mann, eventuelt i prioritert rekkefølge. Endelig sammensetning av utvalget vil deretter bli satt sammen i tråd med likestillingslovens bestemmelser blant foreslåtte medlemmer, skriver Finansdepartementet.
Ole Lauritz Haugen er av KS innstilt som nummer en. Han har som kjent stått på barrikadene for at havbruksselskapene skal betale for bruken av naturressurser i kommunene, en kamp som er kjempet først og fremst gjennom vervet som leder av NFKK (Nettverk fjord- og kystkommuner).
Finansdepartementet begrunner bakgrunnen for det nye utvalget på denne måten:
«Regjeringen vil nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere beskatningen av havbruk. Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø. Tillatelser til oppdrett er antallsbegrenset. Lønnsomheten i havbruksnæringen har vært god i flere år. I Jeløya-plattformen understrekes det at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Stortingsrepresentanter fra SV fremmet i Dokument 8: 192 S (2017-2018) forslag om å be regjeringen utrede og legge frem forslag om en avgift per produsert fisk fra oppdrettsanlegg. Regjeringen varslet i 27. april i år at den heller vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk. Ved behandlingen av forslaget fra SV gjorde Stortinget i juni i år følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst. Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning.»
