– Det er for mange krigsprofitører

Even Søfteland med forsvarstale for oppdrettere i røde soner.

Han skryter av fiskeriminister Per Sandberg, og kaller han «handlingens mann».

– Lisbeth (Berg-Hansen) var beheftet med at hun kom fra en oppdretterfamilie. Sandberg er kanskje beheftet, men det er ikke knyttet til fiskeri, humrer Even Søfteland.

Han er styregrossist, blant annet med tillitsverv i Alsaker, og daglig leder i rådgivningselskapet CapMare.

Modig
– Jeg synes det er modig av han (Sandberg – red. anm.) å satse på trafikklys og lusemodellen til Geir Lasse (Taranger, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet – red. anm.), sier han, og kikker bort på nevnte Taranger som sitter på tredje benk i konferansesalen på Scandic Hell.

Søfteland viser frem en plansje som viser de sterkt fallende lusemengdene på Vestlandet de siste årene – etter en enormt ressurskrevende innsats fra oppdretterne.

– Ser vi på badebehandling og medikamentell behandling, er det gått nesten i null. Vi bruker mekanisk behandling, får fisken fort ut av sjøen og fort tilbake i sjøen.

– Laksen lever livet i elv, i fjord og i havet. Hvorfor er det slik at bare én av dem blir regulert av trafikklys? spør han.

Usikkerhet
Den mye omtalte lakselusmodellen til Havforskningsinstituttet er beheftet med betydelig usikkerhet. Den bygger på observasjoner, estimater og prognoser, og er følgelig ingen eksakt vitenskap. Likevel, statsråd Per Sandbergs trafikklys-system støtter seg tungt til denne.

Austevollingen Geir Lasse Taranger har vært sentral i utviklingen av modellen. Lakselusens negative innvirkning på villaksbestanden er populært kalt «politikonstabelen» som bestemmer videre oppdrettsvekst. Taranger tok tidligere på dagen til orde for at lukkede anlegg bør være en del av løsningen for luseproblemet. Offshore-oppdrett har han i denne sammenhengen ikke særlig tro på: – Det vil kunne forverre problemet, mener Taranger.

Data som lusemodellen er tuftet på er hentet fra HIs mangeårige observasjoner og målinger.

– Hva påvirker en måling? spør Søfteland. – Data innhentet fra garn, bur og ruser. Å sette bur en meter ut i sjøen – det tror vi ikke måler reelle tall. Det er ingen soner hvor det har blitt trålet så mye som de to sonene som er satt i rødt på Vestlandet. Gled dere til HI får mer penger til å tråle mer, sier han syrlig til de mange oppdretterne i storsalen på Scandic Hell.

For gale
– Skiftende strøm og salinitet. Snørike vintre gir lav salinitet. Snøfattige vintre gir høy salinitet i fjordene. Men det er jo for gale at vi skal styres av dette, legger han til.

– Etter vi fikk laksefelle i Etneelva fikk vi faktiske tall på hvor mange laks som vandret tilbake til elven. Da fikk vi vite at det ikke sto så forbasket dårlig til som mange ville ha det til. Jeg tror at i framtiden må vi overvåke elvene våre med real time oppvandring dag til dag.

– Det er ikke gitt at trafikklys-systemet vil praktiseres mer enn 7-8 år. Hvor mye penger skal vi bruke det? undrer han.

– Når du møter døve ører uansett hvor godt du gjør det – da tar kontakt med den beste advokaten i salen.

Bedre før?
Ifølge data fra havforsker Jens Christian Holst var det i april 1997 hele 4,48 lus per fisk i oppdrettsanleggene i Hordaland og Sogn og Fjordane. I april i 2014 var det 0,07 lus per laks i snitt. – Det var 24 ganger større potensial for produksjon av luselarver i Hordaland og Sogn og Fjordane i 2014, bemerker Søfteland.

Han er klar på hva han mener er kjernen i problemet.

– Det er for mange krigsprofitører – for mange som lever av å holde i gang konflikten mellom forvaltning og oppdrettsnæringen, mener Søfteland, som så viser til kampen for å redde laksen i Vossovassdraget. – Nyere forskning, fra 2009 til 2015, viser nå at det er ingen signifikant forskjell mellom behandlet og ubehandlet smolt hva gjelder tilbakevandring. Det er helt andre årsaker. Denne galskapen har kostet oss en milliard.

– Det har blitt altfor enkelt å protestere på et sviktende grunnlag, konkludererer han.