«Sandbergs mest synlige bidrag til næringen er innføringen av en eksport- eller arealavgift for laksen» skriver iLaks.no. Det hersker åpenbart villfarelser om hva Stortinget faktisk har vedtatt i denne saken, og ikke minst hva som er regjeringens syn.
Stortinget har ikke vedtatt en arealavgift for oppdrettsnæringen. Vedtaket dreier seg om en eksportavgift på ubearbeidet laks. Stortinget har bedt regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk for oppdrettsnæringen, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med det i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, med mål om at den blir innført senest 1. juli 2018.
Les også: Mager laksefangst for Sandberg
Vi har ikke lagt skjul på at vi mener det ikke bør innføres en avgift nå, men vil selvsagt forholde oss til det som Stortinget har vedtatt.
Spørsmålet om produksjonsavgiften bærer på mange måter preg av å være uferdig. Det er fortsatt uklart hvordan begrunnelsen om betaling for areal kan bli til en eksportavgift på ubearbeidet fisk. Formålet blir derfor uklart og det er et vanskelig utgangspunkt for en vurdering. Vi mener det demonstrerer at Stortingsflertallet ikke tok innover seg hva som faktisk ble vedtatt. Næringskomiteen har heller ikke tenkt på hvordan forslaget vil stå seg opp mot internasjonale handelsforpliktelser. Et slikt tiltak vil måtte vurderes grundig sett opp mot EØS-avtalen og WTO-avtalen. Med vår sterke eksportavhengighet er vi helt avhengige av at det vi gjør her hjemme står seg internasjonalt.
Hitras ordfører og leder av Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), Ole Haugen (Ap), har lenge frontet en arealavgift. Det gir ingen insentiv til foredling i kommunene. Er det det som er ønsket?
Det er nylig opprettet et havbruksfond. Dette fondet skal sikre oppdrettskommuner inntekt ved tildeling av nye tillatelser. Fiskeriministeren har altså ikke foreslått denne eksportavgiften. Det er et forslag fra SV som med flertall i Stortinget sørget for utredning. Vi synes det er synd at stortingsflertallet ikke venter med å se hvordan modellen for det nye havbruksfondet slår ut før en ny avgift skal introduseres, spesielt siden et enstemmig Storting sa nei til arealavgiften for bare to år siden.
Havbruksfondet henger sammen med det nye vekstsystemet for oppdrettsnæringen, som nå er innført. Og en prøvekjøring har vist at inntektspotensialet er betydelig. For å gi et bilde av hvor det kan være snakk om: Prøvekjøringen av det nye systemet antyder en vekst på om lag 2,45 prosent av dagens tillatelseskapasitet. Dette tilsvarer i overkant av 25 standardtillatelser. Vekst skal tildeles mot vederlag, og sist staten tildelte tillatelser gjennom auksjon, i 2013, var det laveste vinnende budet på 55 mill. kr. Om vi bruker dette beløpet som et anslag på gjennomsnittsprisen på den tildelte veksten, vil det innebære inntekter på i alt nesten 1,4 mrd. kroner.
