Norske fiskere og hele sjømatnæringen ønsker seg frihandel og dermed tollfrihet med EU, samtidig er vi tydelige på at EØS-avtalen må ligge fast som en pilar i handelssamarbeidet med vårt viktigste marked.
«Fiskebrevet» fra 1973 og EØS-avtalen fra 1994 har gitt langsiktige rammevilkår og stabilitet for økt handel med EU for sjømatnæringen.
Et tydelig flertall i befolkningen er fortsatt mot norsk EU-medlemskap og fulle handelsrettigheter til hele den europeiske unionen med sine 500 millioner mennesker. Alternativet for oss er dermed å opprettholde vilkårene knyttet til EØS. Det mener vi i sjømatnæringen er viktig for en forutsigbar handelssituasjon.
For Norge er dette markedet det nærmeste og dermed det viktigste. Fjorårstallene viser at hele 67 prosent av verdiskapingen i sjømateksporten gitt til Europa. EU handlet sjømat for 61,3 milliarder kroner, en økning på 23 prosent fra året før. Halvårstallene for de seks første månedene i år viser samme tendens. Dette er derfor en sak jeg mener våre folkevalgte må ta inn over seg i disse valgkamptider.
EØS-avtalen sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital og er dermed fundamentet i Norges samarbeid med EU. Avtalen sikrer og regulerer en lang rekke forhold av betydning for vår næring, blant annet tekniske standarder og miljøforhold. Veterinæravtalen er sentral i så måte, ved at den legger vilkår for kvaliteten på sjømaten i hele EØS-området. Dette gjør at sjømat kan flyttes over landegrenser uten grensekontroll, et stort konkurransefortrinn for oss inn mot våre handelspartnere i Europa.
Stabilitet i markedsvilkårene og en videre ønsket vekst er dermed avhengig av at vi har minst de samme vilkårene fremover som vi har i dag. Sjømatnæringen vil likevel fortsette å argumentere for at norske myndigheter arbeider for tollfrihet til EU. Våre eksportvilkår gjør at vi nå er råvareeksportør til EU. Dette gjør at norsk sjømat skaper mange arbeidsplasser i EU fordi bearbeiding som kunne skjedd i Norge pålegges høye tollsatser ved eksport fra Norge til EU.
Eksportverdien fra sjømatnæringen er på god veg mot 100 milliarder og skal den politisk vedtatte veksten fortsette må sjømatnæringen ha den nødvendige forutsigbarheten som ligger i EØS-rammeverket. Svært mange kystsamfunn har fiske og havbruk som lokale forankringspunkt for verdiskaping. Ringvirkningene knyttet til vår aktivitet er dermed store og betydningsfulle i både enkeltsamfunn og på nasjonalt nivå. Hver eneste ansatt i sjømatnæringen skaper tre nye arbeidsplasser i landindustri og tjenesteyting. Politisk stabilitet knyttet til rammevilkår er derfor avgjørende for videre utvikling av den viktigste fornybare eksportnæringen i Norge.
