Ola Braanaas frykter mer byråkrati skal ødelegge for skaperkraften i Norge.
Det skriver Aftenposten i et lengre intervju med oppdrettsgründeren, som fikk sin første konsesjon i 1986.
– Du hadde følelsen av at samfunnet ville at noe skulle gå fremover. Nå er alt blitt kontrollorganer, det synes jeg er trist. Jeg er redd for at de byråkratiske prosessene kan ødelegge skaperkraften og kreativiteten til dem som har lyst å til å sette i gang med et eller annet, sier vestlendingen.
Endret syn på statlig eierskap
Ola Braanaas står bak Firda Seafood, et selskap med 150 ansatte og årlig omsetning på rundt 600 millioner kroner.
Selv om han har beholdt en nøktern livsstil, er han positiv til endringer.
Han har endret politisk standpunkt, og endret synet på statlig eierskap.
Han mener det viktigste for samfunnet er å skape verdier for å opprettholde levestandarden. Ifølge han skjer det ikke gjennom økt statlig eierskap.
Mener framtiden ligger i havbruksnæringen
Oppdrettsmilliardæren sier til Aftenposten at han ikke forstår folk for enhver pris vi bo og jobbe i Oslo. Særlig siden det ledige stillinger i fiskeindustrien.
Resultatet er at selskapet må hente inn utenlandsk arbeidskraft til en industri som ifølge han er fremtiden for Norge.
– Vi trenger å starte næring som driver verdier inn til landet, vi må produsere noe. Det holder ikke å åpne en frisørsalong eller en ny flyplass. Nå har vi levd av å suge opp olje fra havet og blitt steinrike på det. Samtidig er størstedelen av tradisjonell norsk industri forsvunnet, da trenger vi noe annet. Da er havet den store muligheten, sier Braanaas til Aftenposten.
Kyst er Norges store fortrinn
Han sier videre at en voldsom befolkningsvekst er kanskje det viktigste samfunnsspørsmålet samfunnet står ovenfor.
Det faktum at man kun to prosent av all maten menneskeheten spiser, krever at man må finne nye måter å dyrke og høste havet på.
Han sier at det ikke er plass til alle i byene, og at folk må ut i distriktene. Det store fortrinnet ligger i Norges kystlinje, som gir muligheter til å produsere store sunn og bærekraftig mat uten store karbonavtrykk, sier han.
