I morgen faller politikernes dom.
Torsdag 8. juni behandler Stortinget den nye arealavgiften som er foreslått på oppdrettslaks og -ørret.
– Avgiften skal knyttes til pr kilo eksportert fisk. Høyre mener det blir helt feil. Vi kan gjerne gjennomgå skatte- og avgiftsregimet for havbrukssektoren med det som formål å få et system som gir incentiv til mer vekst og bidrar til å løse næringens flaskehalser uten at det totale skatte- og avgiftsnivået øker, men å øke skattene uten at det bidrar til å løse miljøutfordringer er ikke riktig, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) til iLaks.
Forslag
Han leverer inn følgende forslag i dag til votering etter debatten i morgen:
Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av konsesjonsavgift, teknologisk utvikling og evaluering av ordningen med utviklingskonsesjoner i Havbruksnæringen. Havbruksfondet skal også evalueres, med sikte på å vurdere i hvilken grad næringens samlede skatter og avgifter gir incentiver til at havbruksnæringen vokser og miljøutfordringer løses samt bidrar til at kommunene får sin del av verdiskapningen. Målet er å sikre størst mulig vekst og bærekraft, samt forutsigbare inntekter til kommunene via Havbruksfondet.
Bakgrunnen for forslaget er det faktum at veksttakten i verdiskapingen i havbruksnæringen har den siste tiårsperioden vært svært sterk både relativt til den nasjonale økonomien og til industrien for øvrig.
– Det er ingen tvil om at havbruksnæringen er viktig for den nasjonale norske økonomien. I tillegg bidrar den til viktig aktivitet og sysselsetting i kommuner langs kysten. Vi trenger flere arbeidsplasser, ikke færre, påpeker Trellevik.
Fotavtrykk
– All næringsaktivitet negative sider, også havbruksnæringen. Vi har utfordinger knyttet til rømming, lakselus og fiskehelse. Utfordinger vil vi alltid ha i biologisk produksjon. Vi har det i landbrukssektoren også, men ingen andre matproduserende sektorer er så gjennomregulert og fulgt opp av offentlige myndigheter som havbruksnæringen.
Trellevik mener at havbruksnæringen har som matprodusent en viktig rolle i global målestokk. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler økt inntak av sjømat for å bedre folkehelsen.
– Det langsiktige vekstpotensialet i næringen avhenger i stor grad av næringens, forskningens og myndighetenes evne til å løse miljøutfordringene på kort sikt knyttet til rømt oppdrettsfisk og lakselus, men på lengre sikt også utfordringene knyttet til areal og knapphet på fôr. Tiden er definitivt ikke inne før å øke skattene per kilo fisk på en næring som fremdeles har en rekke utfordringer å løse. Å innføre ein skatt nå, som ikke i det hele er med å løse noen av miljøutfordringene er feil vei å gå, fortsetter han.
Omfordeles
Trellevik mener det totale skatte- og avgiftssystemet for havbruksnæringen må vurderes i en helhet.
– Det er godt mulig at de samlede skatte- og avgifter for næringen på dagens nivå kan omfordeles til kommunene på en bedre og mere forutsigbar måte enn hva dagens havbruksfond og eksportavgift gjør. Men å endre før vi har fått det vedtatte havbruksfondet i full drift blir feil. Det må virke en tid, for deretter evalueres.
– Næringen har utfordringer med å få til vekst innenfor de miljøkrav som er satt, og det foregår en gigantisk satsing på FoU der regjeringen bidrar med utviklingskonsesjoner. Norsk Industri har omtalt ordningen som «den beste industripolitiske satsingen på flere tiår». Manglende inntekt til Havbruksfondet skyldes lavere vekst i næringen. Det er vekst næringen trenger, ikke nye skatter. Veksten kommer når næringen tilfredsstiller miljøkravene, sier den tidligere Sund-ordføreren til iLaks.
– Jeg vil på det sterkeste tilrå at vi utsetter dette, og tar oss tid til å evaluere både Havbruksfondet og de teknologiske framskritt vi ser i forbindelse med utviklingskonsesjonene før vi tar til orde for nye skatter, oppsummerer Trellevik.
