– Vi i Grieg Seafood er utålmodige og ønsker selvsagt at kommunen kunne vært ennå mer «på» med tilrettelegging. Samtidig har vi et langsiktig perspektiv i Alta og respekterer at kommunen vil bruke tid, sier konsernsjef Andreas Kvame.
Alta kommune huser oppdrettsselskapene Grieg Seafood , NRS og Cermaq, og er en av de største oppdrettskommunene i landet målt i produksjon. Men nå maner Alta-ordfører Monica Nielsen (AP) til kamp, hvor hun nå setter foten ned for mer oppdrettsvirksomhet.
Konsernsjef i Grieg Seafood Andreas Kvame forstår at kommunen må tenke seg litt om, men legger ikke skjul på at de også er utålmodige.
– Havbruksnæringa i Alta har lange tradisjoner, og Alta kommune var tidlig ute med å tilrettelegge for næringen gjennom sine arealplaner på slutten av 80-tallet. Samtidig har kommunen vært svært tydelig på Altaelvas betydning for villaksen og ikke minst for befolkningen som bor og lever i kommunen. At 4000 innbyggere deltar årlig på loddtrekning om 700 fiskekort, illustrer dette godt. Nettopp denne balansegangen har vært styrken til en kommune i kontinuerlig vekst og utvikling gjennom de siste 40 år, forklarer Kvame.
Han skjønner derfor at når man driver virksomhet i en nasjonal laksefjord, må de forvente at problematikken rundt lus og rømt oppdrettslaks bidrar til en usikkerhet hos mange i altasamfunnet.
– Denne usikkerheten gjør at man fra kommunens side nå vil «ta en fot i bakken» gjennom en ny revisjon av kommuneplanen. I den forbindelse skal man utføre en større miljøundersøkelse for hele Altafjorden, påpeker Kvame.
Utålmodig, men respekterer at kommunen vil ha trygghet
– Vi i Grieg Seafood er utålmodige og ønsker selvsagt at kommunen kunne vært ennå mer «på» med tilrettelegging. Samtidig har vi et langsiktig perspektiv i Alta og respekterer at man vil bruke tid på å innhente mer kunnskap om fjorden og hvordan virksomheten vår påvirker miljøet.
Han forteller videre at kunnskapsklynge laks ble etablert i Alta i2016.
– Her har forskningsinstitusjonene, næringen og Alta kommune gått sammen om å finansiere og gjennomføre forskningsprosjekter relatert til villaks/oppdrett. Til dette formålet har eksempelvis Alta kommune bidratt med en million kroner i 2016 og tilsvarende i 2017.
Poenget med å trekke dette frem er å vise at de begge har en en felles agenda.
– Vi prioriterer prosjekter i Altafjordbassenget som kan øke kunnskapen om interaksjon mellom villaks og oppdrettslaks. Alt dette vil gi næringen ny kunnskap, og vi bruke denne kunnskapen i planlegging og daglig drift på anleggene våre, forklarer Kvame.
Innslag av røt oppdrettslaks går ned
Næringsaktørene i Alta (Grieg Seafood, NRS og Cermaq) har i fire år samarbeidet med elveforvalterne (ALI) om overvåking av Altaelva.
– Her slår en fast at innslaget av rømt oppdrettslaks går ned år for år, og var under en prosent i 2016. Det er i denne konteksten at vi skal bygge tillit og skape en større trygghet for at vår aktivitet kan utvikle seg i Altafjorden uten at det får langsiktige konsekvenser for Altaelva, sier Kvame.
Kan ha to tanker i hodet samtidig
Han understreker at Alta kommune i flere tiår har greid å ha to tanker i hodet samtidig når de har laget sine planer.
– Derfor bruker Alta kommune nå 40 millioner kroner til etablering av et nytt sjørettet industriareal. Dette gjør de uten at det er tatt en endelig beslutning om noen av oppdrettsaktørene vil etablere et lakseslakteri der. Vi som også har drevet oppdrettsvirksomhet i Alta i flere tiår, forstår derfor at Alta kommune samtidig «tar en fot i bakken» for videre vekst, men samtidig anerkjenner havbruksnæringens store betydning for vekst og verdiskaping lokalt – når de velger å tilrettelegge for et nytt industriområde som potensielt kan bli en base for et nytt slakteri, avslutter Kvame.
