Lakselusa sin tidsalder er på ingen måter over. Den er på mange måter laksenæringa sin styringsfaktor no 1. Det er nesten ingen «ratt» i næringa som har sterkere styringskurs på uttak, slakting og økonomi. Næringa tar dette på høgste alvor, og har både med tiltak, innovasjon og ditto store kostander, ein kjempefokus på problemet.
Kontroll og bekjempelse av denne landeplaga er første tanke hos oppdrettarane; morning, middag og kveld. Det er bra både for aktuell bekjempelse av lusa, næringa sin vilje til miljøansvar og god dyrevelferd.
Utover våren skal det avlusast fortløpande. Rigid regelverk fra myndigheitene med krav om max 0,2 kjønnsmoden holus i gjennomsnitt per fisk skal handhevast. Trussel om uanmeldte kontrollar og ditto straff av hardaste slag mot dei som med uhell skulle ha 0,3 eller 0,5 lus på sjekktidspunkt, er riset bak spailet. Bøter, trussel om redusert MTB og det som verre er, skal sørge for at alle har fokus.
Her skal mulig veterinære skjønn erstattast med rå juss. Mulighet for utøvelse av skjønn, har ingen adgang. Ikkje i det heile.
Om dette medfører at næringa påføres atronomiske kostnader, laksens dyrevelferd stresses til det ytterste, samt ustabilitet i markedene med «tut og kjør» tilstander, kjem i andre eller tredje rekke.
Dette er etter mi meining ufornuftig. At luseregimet skal være strengt, er alle enig i, men at det skal handhevast utan skjønn, fornuftig praktisk løysningar i nær dialog med næringa, kan lett skape ukontrolerte sistuasjoner, både her heime og ute i markeda.
Tenk fylgjande tanke.
Vi står no straks framfor eit storslepp av sauer på villmarksbeite. Store flokker av desse «ålreite» dyra skal innta utmark og fjellheimen vår. Dei kjem i nærkontakt både med kvarandre og faunaen som «bur» der. At sau har både sauelus og sauekrabbe, veit vi som har vakse opp med desse dyra. Dette er parasittar som lett kan bli overført til andre dyr der ute. At dette er uheldig og til mulig plage, ligg i korta. Skulle sauebøndene ha maks 0,2 plagsomme parasitta per dyr, samle flokkane 3-4 ganger utover sommaren for å drive parasittbehandlig, ja da vil alle seie: «det for da være grenser»…
Her har folk tatt til vet, brukt skjønn og sauene får beite i fred.
«Bruk haudet», sa mor mi. Med det meinte ho at sunn fornuft og mulig skjønn var det beste og riktigaste framferda. Dersom vårens luseregime skal kun styrast av juss, frykter eg at mykje rart kan skje, og det vil ikkje gagne noken.
Bruk av sunn fornuft er ikkje farlig, berre prøv…
