Ingri Heggø (Ap) stilte følgende interpellasjonsspørsmål i Stortinget onsdag 7. desember:
Gjennom ulike saker i media denne hausten er det satt søkelys på fiskevelferd, både for villfisk og oppdrettsfisk. Mellom anna har Dagsrevyen, Bergens Tidende og IntraFish vist bilde med store skadar på fisk grunna lakselus, og to anlegg er no politianmeldt for brot på dyrevelferdslova. Programmet Brennpunkt sette fokus på miljøbelastningar frå oppdrettsnæringa. Sjølv om desse sakene nok tilhøyrar unntaka innan norsk fiskeoppdrett, skadar dei omdømmet til ei heil næring. Arbeiderpartiet har som mål at Noreg skal være verdas fremste sjømatnasjon, og ynskjer å auke verdiskapinga i sjømatnæringa. Men da må det sikrast berekraftig forvalting, og at brot på regelverket vert fanga tidleg opp. Oppdrettarane har fått rett til å bruke allmennheita sine ressursar, det gjeld òg havmiljøet. Då kviler det ei særskilt plikt for alle å følgje gjeldande lover og forskrifter. Korleis kan me saman leggje til rette for at vi ikkje ser liknande negative saker i framtida?
Både i spørsmålet og i debatten insinuerer Heggø at det er «brot på regelverk» og at de ikke følger «gjeldande lover og regler».
Dette er en drøy påstand når ingen er dømt for det, og en kun kjenner saken fra media. Heggø m/fl mente at disse tilfellene ikke er representative for næringa. Jeg er enig, men det er heller ikke representativt for de involverte selskapene eller for de gjeldende lokaliteter, selv om lokalitetene isolert sett ikke har samme kvalitet grunnet for eksempel havstrømmer sammenlignet med andre i området. Enkelte lokaliteter er naturlig utsatt for større smittepress fra andre lokaliteter etc.
I debatten kom det fram mange gode poeng:
Å engasjere seg basert på følelser, og ikke fakta, er ikke en god løsning. Det handler om rettsikkerhet for de involverte. Mattilsynet sin håndtering er svært kritikkverdig. Å flagge en slik sak i media av Mattilsynet uten å ha satt seg inn i selskapene sin versjon av hendelsen hører ikke hjemme noen sted (om Mattilsynet i det hele tatt skal gå til media før endelig vedtak fattes). Å hevde i media at dette er viktig fordi et av selskapene er børsnotert må være feil av Mattilsynet. Det er selskapet selv som har informasjonsplikt til børsen, og ikke Mattilsynet. En kan jo spørre seg hvorfor de ikke flagger alle saker også fra andre børsnoterte selskaper?
Videre spør representanten Heggø om:
Korleis kan me saman leggje til rette for at vi ikkje ser liknande negative saker i framtida?
Premisset for spørsmålet blir etter min oppfatning feil. Når en driver biologisk produksjon med oppdrett av fisk så en alltid finne «sturere» eller «tapere» dvs fisk som er kommet til denne verden i dårligere stand enn normal fisk. Det er helt naturlig at de får lettere lus, blir lettere syk og er betydelig svakere individ. Dette er naturlig, og vi vil komme til å se slike bilder så lenge vi har havbruksproduksjon og lus. Vi må akseptere det dersom vi ønsker havbruk, men omfanget av skadet fisk må vi alle selvsagt jobbe for å redusere.
Vi kan være enige alle om at slike bilder ikke er et vakkert syn, men det blir riv ruskende gale om det blir fremstilt som om dette er en stor utfordring.
Heggø opplyste i debatten at det fins ingen unnskyldning for det som har hendt. Det er en sterk påstand når sakene fortsatt ikke er ferdigbehandlet av tilsynsmyndigheter og evt domstoler. Det vitner også om at hun ikke kan ha snakket med selskapene og fått forklaring på hvorfor det skjedde i et slikt omfang, samt hvilke tiltak selskapene iverksatte for å avgrense omfanget før insinuerer brudd på lover og regler i Stortinget.
Underlig nok hevder Heggø at hun ikke tenkte på noen konkrete selskap…… Dette er noe underlig når hun i debatten også henviser til at de to selskapene er politianmeldt.
I debatten hevdet hun, og gjorde hun et poeng av, at Mattilsynet hadde oppdaget at det var mye lus under en tilfeldig kontroll på et slakteri, men hun unnlot å fortelle at utslaktingen startet før pålegg fra Mattilsynet.
Hvorfor en fiskeripolitisk talskvinne fra AP velger å «hive seg på karusellen» og bidra til ytterligere omdømmesvikt i næringen basert på medieoppslag, og ikke fakta fra hverken fra tilsynsmyndighetene og selskapene, er underlig.
Vår rolle på Stortinget er å være lovgiver. Regjeringen og underliggende etater følger opp, og det er opp til domstolene å dømme dersom det ikke er forvaltningsvedtak. Det handler om rettsikkerhet for selskapene og de tilsatte, derfor skal vi som politikere være ytterst varsom med å insinuere at noen har brutt loven, uten å kjenne fakta eller tilsynsmyndigheter og domstoler sine vedtak.
