Når du har fått fisk på kroken kjemper den imot deg. Hva ville du har gjort når smertesenteret slår inn?
Du ville gå etter slik at smerten blir svakere.
Det er selvfølgelig ingen bevis på at fisken ikke føler smerte, fordi fisken har ikke samme «ego» som vi. Samtidig er det publisert forsøk med injisering av biegift i munnregionen til gullfisk med resultatet at gullfisken viser ubehag og stress ved merkelig oppførsel. Det er heller ingen bevis at denne fisken følte smerte slik som vi gjør det. Snegler og mark viste samme reaksjon, men dette var selvfølgelig ikke nevnt i samme publikasjonen.
Jeg vil ikke avlede fra dagens dramatikk og er selvfølgelig sjokkert og skremt over luseskadet fisk hos Masøval, men blir samtidig provosert av slike påstander: Dr. Donald Broom, professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet sier at «Systemet for smerteoppfattelse hos fisk er i prinsippet det samme som hos fugler og pattedyr.»
Fisken mangler smertesentrum i hjernen som pattedyr har. I tillegg er «nociception» eller smerteledelse annerledes hos fisk. Derfor mener jeg at det kan ikke sies at smerteoppfattelse hos fisk i prinsippet er det samme. Det korrekte er derimot: Smerteoppfattelse hos fisk kan kanskje sammenlignes med tvil.
Men det er ett eksempel på at full akseptert smertefølelse hos fisk blir gnidd inn med grusomme fiskebilder. Og folk flest har ingen tvil om det lenger heller. Likevel er det anerkjente vitenskapsmenn på denne kloden som og det finnes like mange publikasjoner som tviler på at smertefølelse hos fisk og pattedyr/fugler kan uten videre sammenlignes. Til informasjon har jeg vedlagt en review-artikkel som er spennende å lese.
Her er en annen artikkel som forklarer dette temaet
Det er vel slik i dag at de som roper høyest blir hørt og valgt. Det gjelder dessverre for presidenter, og også i den vitenskapelige verden.
Er det målrettet å diskutere straffetiltak og politianmeldelse av de som mange kaller «luseverstingene»?
Når står vi i bransjen opp og roper høyest?
Siste gang jeg nevnte det dramatiske behovet for nye medisiner mot lus var i mai 2016.
Jeg synes det var et mareritt allerede for to år siden. Det kan alltid bli verre ser det ut som. Kanskje det ikke har så mye betydning når en liten oppdretter fra Vestlandet stadfester behovet.
Prof. Nilsen kan etter flere års luseforskning si seg enig om medisinbehovet ser det ut som. Har det noe betydning? Legemiddelverket fortsetter med å blokkere prosessen med tillatelser av nye medikamenter og samtidig fortsetter vi å hedre de alternative avlusingsmetoder og spekulerer over utviklingsteknologier.
Når du får 50 fastsittende lus over natten kan laserne våre skyte «som ekte jediriddere fra Star Wars», men blir uten synlig effekt og rensefisken eller luseskjørt blir en vits i slike tilfeller. Det er heller ikke et alternativ å «leke» med lusespyling eller thermolicer. Venter du 2, 3 uker i en slik situasjon og du ikke har effektive medisiner tilgjengelig kan og vil fisken din se slik ut. Det er den brutale realiteten, og vi bør ikke lukke øynene lenger for problematikken.
Vi har et glassklart behov for medisin for å kontrollere lusa i slike situasjoner men også ift. den strenge (og i perioder «hysteriske») lusegrense som alle må forholde seg til. Hvis oppdrettere, forskere, Mattilsynet og politikere kan være litt enige i dette behovet og evt. skape en allianse må vi jo kunne bevege noe. Så lenge hver institusjon bare prøver å holde ryggen sin fri med å legge på enda mer krav og regelverk, går dette til helvete.
