– Det var tilfeldig at vi fanget opp at det kunne være muligheter i oppdrettsnæringen. Vi hadde i utgangspunktet ikke et ønske om å gå inn der, sier daglig leder Steinar Wasmuth i Lund Hovedgård, som står bak Bioretur.
Han startet et selskap for å ta vare på og lage nye produkter av hestemøkk i fjor.
Hestemøkken samles inn og blir gjort om til naturgjødsel. Nå skal det samme skje med fiskeslam fra lukkede oppdrettsanlegg.
– Vi kommer og setter opp et komplett anlegg der vi tørker slammet og transporterer det til fabrikken i Bergen. Der blir det videreforedlet til gjødsel i en blanding med hestemøkken, sier Wasmuth.
FAKTA
- Lund hovedgård AS har utviklet et system for innsamling, behandling og salg av hestemøkk.
- Forskningen bak er støttet av Innovasjon Norge og gjort i samarbeid med bl.a. Bioforsk.
- Det har resultert i Bioretur, en metode for gjenvinning og ny bruk av returmaterialet.
- Selve gjødselproduksjonen foregår ved fabrikken i Bergen.
Fikk pris
Han fikk i september Hordaland Venstres miljøpris for sin returordning for hestemøkk. Fiskeslammet skal inn i samme produkt.
– Vi kunne ikke ha brukt fiskeslammet isolert sett, det har for høye verdier av noe og for lave av andre, sier Wasmuth.
Han var på en samling i vår der det var flere fra ulike oppdrettsanlegg til stede.
– De visste at jeg hadde fått til noe på problemet som hestemøkk faktisk er, og det var en som spøkte og sa at jeg sikkert kunne gjøre det samme på oppdrettsanlegg. Det slapp ikke taket, sier gründeren.
Abonnement
Han tok dermed kontakt med det samme laboratoriet som hjalp dem med å utvikle produktet Ecuus fra hestemøkken. De fikk tak i prøver av fiskeslam og fikk testet om det faktisk fungerte som gjødsel.
– Vi har stått i hele sommer og kokt på fiskemøkk, sier Wasmuth.
Resultatet ble så bra at de nå går i gang med en slags abonnementsmodell for oppsamling av fiskeslam. Tanken er at oppdrettsselskap skal betale en månedspris for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen i de tekniske installasjonene som trengs.
– Denne delen skal være et nullprosjekt, som vi ikke skal tjene penger på. Vår fortjeneste starter når vi tar det inn i sluttproduktet, sier Wasmuth.
I pluss om to år
Ingen avtaler er tegnet så langt, men Lund Hovedgård er i dialog med fire selskaper som har landbaserte oppdrettsanlegg under utvikling.
– Vi regner med at det første anlegget står på plass neste vår, sier Wasmuth.
Lund Hovedgård fikk i fjor et underskudd på 2,4 millioner. Fra 2018 regner de med å gå i pluss.
– Vi forventer et lite underskudd i 2017. Men da er ikke det som kommer fra oppdrettsnæringen kalkulert inn. Det som kommer derfra vil forsterke prosjektet.
Må håndtere slammet
Daglig leder Rune Sandvik i Erko Settefisk har levert fiskeslam for testing hos Bioretur.
– Jeg håper vi kan være med og lage et produkt som er miljøvennlig, der vi ikke bare tar opp ressursen og bruker det fordi vi er pålagt det, sier han.
Mange oppdrettsselskaper har planer om mer landbasert oppdrett, både for smolt og større laks. Slammet herfra må samles opp og håndteres.
Sandvik tror derfor timingen til Bioretur er god.
– Om dette blir løsningen for hele næringen, vet jeg ikke, men for en del, det tror jeg.
