Gjennom nettsiden www.fraenaseafoodco.eu, som nå er stengt, kunne i fjor høst kriminelle utenlandske aktører markedsføre kjøp og salg av norsk sjømat ved å bruke navnet til det høyst reelle eksportfirmaet Fræna Seafood. Fræna Seafood er i virkeligheten eid og drevet av den utflyttede nordmannen og fiskeeksportøren Ole Hatlebakk, som holder til i Hirtshals.
Haken er at Haltebakk og Fræna Seafood slett ikke har noen nettside.
Les også: Lakseaktører misbrukt i svindelforsøk
– For det første har ikke Fræna Seafood noen hjemmeside, fordi det er et selskap som vi bruker til å kjøpe fisk fra folk som vi kjenner, for det andre kan jeg ikke se for meg at noen i Norge vil selge fisk til dem. Det er for enkelt å gjennomskue, har Hatlebakk tidligere uttalt til iLaks.
Også andre lakseaktører som Bravo Seafood, Gaia Seafood og Aqua Marin Farming er blitt utnyttet i dette svindelforsøket.
Dyr erfaring
Men for fiskeimportører i andre verdensdeler er det ikke åpenbart at dette er en svindel. Det har thailandske Sanakorn Boonprom nå fått oppleve.
Fra sin base i ferieparadiset Phuket har han bestilt og forskuddbetalt en prøveforsendelse på 1.015 kilo laks og ørret til en samlet verdi av 3.467,45 euro. Varene skulle, etter avtalen, sendes med fly til Bangkoks internasjonale flyplass Suvarnabhumi.
Betalingen ble utført gjennom den polske banken Powszechna Kasa Oszczędności Bank Polski – til det han trodde var et eksportfirma i Molde.
Fakturaen er datert 11. juli, og her er blant annet fersk 4-5 kilos laks priset til 3,82 euro – 35,90 kroner per kilo. Det var under halvparten av den reelle markedsprisen den aktuelle uken.
Flere leverandører
– Hva skal vi gjøre, vennligst la meg vite det, fordi jeg vil miste jobben min her, skriver Boonprom i en epost til iLaks.
Boonprom og hans firma leverer laks til det thailandske markedet, og kontaktet tidligere i sommer en rekke leverandører i Norge for tilbud.
En av dem som svarte ham var Fræna Seafoods.
– Jeg sjekket med offentlige registre og dokumenter som de sendte meg, blant annet BRC/HACCP, forteller Boonprom.
Dokumentasjon
Det fiktive selskapet kunne fremvise dokumentasjon fra blant annet Mattilsynet (forøvrig datert 16.13.2016), DNV-GL og Nærings- og fiskeridepartementet.
– Jeg kontaktet dem via Skype og epost, og de ringte meg opp fra telefonnumre som ikke er nevnt på nettsiden, fortsetter han.
– Jeg var svært forsiktig, og vi snakket sammen i en måned før beslutningen om å kjøpe et prøveparti fra dem. Jeg kjøper alltid fra leverandører som jeg ikke har møtt ansikt til ansikt, men det har aldri vært noe problem tidligere.
Boonprom er ikke optimist med tanke på å motta den bestilte fisk – eller å få tilbake pengene.
– Jeg er forbannet for denne saken, og tror ikke jeg får pengene tilbake, sier han til iLaks.
Fishy business
iLaks har tidligere kontaktet det fiktive Fræna Seafood. Det var da en engelsktalende mann med afrikansk aksent som presenterte seg med et norsk navn.
Les hvordan det gikk da iLaks prøvde å kjøpe fisk fra Fræna Seafood HER
Også den gang var det 100 prosent forhåndsbetaling med pengeoverføring til en bank i Øst-Europa som var metoden som ble brukt.
