– Å si kategorisk nei til medisinbruk og utvikling mot lakselus kan fort bli et mareritt

Nyheter
1422

På oppdrettslokaliteten Juvika, omlag fire kilometer sør for fergekaien på Krakhella, ligger en av Stingrays lasernoder på seks meters dyp. Den er i full sving med å skyte lus under havflaten i Sognefjorden. En snau mil derfra, inne på Sulefisks landbase på Eide, kan Michael Niesar og Kjetil Sundal følge hvert laserskudd visuelt på videoskjermene.

– Laseren jobber bra når den står i fisken. Den treffer lus opptil 30 prosent av sine skudd, men vi ser også at han skyter ofte på hoderegionen, som har mange svarte prikker, som han forveksler med lus, sier Niesar til iLaks.

Tyskeren er daglig leder i oppdrettselskapet Sulefisk, som driver fem lokaliteter – alle med laks.

Laksen merker tilsynelatende lite av laserskuddene. Men innimellom vender den seg raskt bort etter å ha blitt truffet av laser.

Laserenergi
– Vi ser at når laksen er truffet, reagerer den av og til. Vi kan ikke se om det er lusen som biter seg fast i dødskrampe eller om det konsentrert laserenergi som svir litt. Laseren skyter opptil 25.000 skudd per dag og enhet.

Men Sulefisk nøyer seg ikke med det. Stingrays lasernoder har selskap av rognkjeks i oppdrettsanleggene.

– Men når vi har lavere tetthet i merden er det et problem at laseren står lengre tid i ingenmannsland uten fisk i nærhet. Det er ineffektivt og må forbedres. Hardware og software fungerer helt greit. Jeg ønsker at Stingray programmerer flytting av laser, kanskje med et innebygget ekkolodd, etter fisketetthet, sier Niesar.

– Men jeg kan fortsatt ikke si med 100 prosent sikkerhet at vi har spart oss for en avlusning, innrømmer han. Vurdering av de enkelte tiltak blir vanskelig når en kombinerer flere samtidig.

Lusepåslag
– Kombinasjonen av rognkjeks og laser fungerer bra når vi har lave lusepåslag. Men når vi har høye lusepåslag kan vi få mye høyere lusetall enn mellom 0,2 og 1 bevegelig lus per fisk. Og det er problematisk for de fleste alternative metoder.  Releeze etterfulgt av  Slice fungerer bra for oss på liten fisk under ett kilo. Det er viktig å ha disse medisinene med i lusekampen, understreker han.

– Jeg er klar over at Diflubenzuroner (Releeze) er eventuelt ikke uten risiko for miljøet fordi det akkumulerer seg for eksempel i børstemark uten at jeg vet så mye mer om farepotensialet for fauna eller enkelte marine arter. Fôrbasert medisinering er skånsom for fisken, men forutsetter frisk fisk og godt fôrinntak av alle fisk. Medisinering av syk eller svak fisk er mer problematisk. Bruker du peroksid på fisk med akutt PD eller svake gjeller skjer det som vi leser om i media annenhver uke – 20, 30, 40 tonn dødelighet. Det er helt grusomt.

– Men nye medikamenter vil en ikke utvikle. Alt fokus er på alternative metoder, sier han oppgitt.

En illusjon
Niesar mener det er urealistisk å tro at en kan håndtere luseproblemet med alternative metoder alene.

– Vi har en intensiv industriell matproduksjon. Da får vi større utfordringer med parasitter. Sånn er det også i andre matindustrier. Å bli kvitt lusen eller holde lusetall permanent på svært lave nivåer kun med alternative metoder er en illusjon.

Han bør vite hva han snakker om. Foruten medikamentell behandling, driver Sulefisk med både laserbehandling og rognkjeks, i tillegg til den lukkede Ecomerden.

Les også: – Det er en fantastisk teknologi

– Vi prøver det meste. Men vi må ikke se bort fra medikamentutvikling. Det er vanvittig farlig, advarer han, og legger raskt til: –  Vis meg ett eksempel på industriell produksjon av mat som klarer å håndtere parasitter 100 prosent med alternative metoder.

Pinsett
Niesar drar så et illustrerende eksempel for å utdype problemet.

– Det gjelder kanskje enda mer for oss mennesker selv. Hvis datteren din får lus, går du til legen. Da får du medisin, et pulver eller en væske, til å ha i håret hennes. Du blir ikke fornøyd hvis legen gir deg en pinsett. Det er nivået vi har i lakseoppdrett, og det går fint å plukke lakselus «med pinsett» så lenge mengden av lus er begrenset.

– Alle snakker om fotavtrykk. Er vi enige i Norge om at vi skal ha en industriell intensiv produksjon av mat, setter vi fotavtrykk. Folk som jobber med svin eller korn i Tyskland ler av oss og spør hvordan vi kan være så naive. Å si kategorisk nei til medisinbruk og utvikling mot lakselus kan fort bli et mareritt, avslutter han.