Det er ikke mer enn snaue 30 år siden. Svenske Jan Boklöv innførte V-stilen, og revolusjonerte med det internasjonal skihopping. Han vant fem world cup-renn, og i sesongen 1988-89 vant han verdenscupen sammenlagt.
– Han hadde tatt i bruk ny kunnskap og kommet lengre ned i bakken. Til og med Jan Boklöv hoppet langt med det, sier Nils Inge Hitland, og legger til: – I dag hopper de over 250 meter og får 20 i stil.
Oppdrettsnæringen ser gjerne på seg selv som en slank og spenstig skihopper, fra det landslaget som var best av alle i inneværende sesong, Norge.
– Problemet med oppdrett er at vi ikke blir opplevd sånn. Vi blir sett på som en med helt uegnet fysikk i forhold til de målene vi skal nå, sier Hitland og viser et lite flatterende bilde av en sumobryter.
Fra våre egne
Hitland er daglig leder i Salmon Group, og representerer et nettverk bestående av 47 selskaper med 117 konsesjoner. I år produserer disse 55 millioner smolt og 145.000 tonn laks og ørret i slaktevolum. Det er i klasse med børsnoterte Lerøy og SalMar.
– Kritikken kommer ikke bare fra utsiden, men også fra våre egne, sier han med adresse til veterinærprofessor Trygve Poppe. – Det er klart at når også våre egne kritiserer oss, da bør vi lytte, sier Hitland under et seminar i regi av AquaGen ved Scandic Ørnen i Bergen tirsdag.
Problemene med lakselus kaprer spaltemetre i pressen, men Hitland viser også til økte PD-tilfeller, samt det faktum at en del av dette skyldes håndtering av fisk. Brønnbåt, lusespyler og Thermolicer – alt dette medfører pumping og håndtering av fisk, mener han.
Men ikke all lusebekjempelse krever håndtering. Laserbedriften Stingray leverer ett alternativ.
– Det som skjer med laser er veldig positivt. I Salmon Group har vi tre selskaper som er engasjert med det, sier han, og legger til: – Jeg, som gammel fôrselger, vet at fôring og tapt tilvekst er noe en bør ta med i regnestykket.
Tapte muligheter
Hitland viser til at lusebekjempelse årlig koster omlag fem milliarder kroner. Samtidig er han klar på at dette blir småpenger mot de inntekter oppdrettsnæringen taper på å ikke få vokse – grunnet nettopp hensynet til lus og villaks.
– Vi har nå fem år uten vekst, fra 2012 til 2016, med stor innvirkning på verdiskapning for samfunnet. Jeg blir litt matt når jeg hører på politikerne som snakker om denne vekstnæringen vår – når vi ikke har vekst. Det er tragisk. For markedet er det ille med vedvarende høye priser. I dette regnestykket er fem milliarder kroner kanskje et lite tall.
– I 1980 hadde vi en produksjon på 5.000 tonn. 5.000 tonn er én lokalitet idag, sier han illustrerende. Nå er produksjonen 1,2 millioner tonn. Men den vokser altså ikke.
– Da er vi tilbake til hopperen, det stopper helt opp. Vi må finne flyten igjen og komme videre. Når det stopper opp, trenger vi innovasjon.
Og innovasjon er ikke mangelvare i dagens norske oppdrettsnæring. Hitland lister opp lukkede anlegg, genetikk, kunnskapsdeling, ernæring, nye brønnbåter og rensefisk. Videre viser han til færøyiske Atli Gregersen og oppdrettselskapet Luna som et forbilde.
I forkant
– Han er fantastisk til å ligge i forkant. De hadde kjempeproblem på lus – med høy resistensutvikling på Færøyene. Ett av svarene til Luna var å legge om til storsmoltproduksjon.
Les også: Slaktet fisk på 5,6 kilo på under ett år i sjøen
– Nå produserer de en fisk som vi normalt bruker 16-17 måneder i sjø på. Han har 10.000 kubikk som han produserer stor smolt. Det har kostet mange millioner. Men når han regner på det, koster det ikke mer å produsere 500 gram på land enn det ville koste å produsere 100 grams utsett i sjø, sier han.
– Jeg må si jeg blir i dårlig humør når jeg hører at det i 2016 settes ut smolt på 45 gram i områder med store luseproblemer. En må gjøre strategiske valg, ikke kortsiktige. Det er helt avgjørende for omdømmet. Det er viktig å vise at vi kan det vi holder på med. Det er viktig å sette ut smolt av god kvalitet til riktig tidspunkt for å ivareta MTB-begrensningene og ikke overbelaste lokaliteten.
