I følge eksportstatistikk fra SSB og Norges Sjømatråd er det kun tre land, nemlig Polen, Frankrike og Storbritannia, som har importert mer fersk laks enn nettopp Spania i år.
Norges fiskeriutsending til Spania, Hildegunn Fure Osmundsvåg, ser flere årsaker til at Spania fortsetter der de slapp i 2015.
Eksportdrevet vekst
– Spania som økonomi går veldig bra, sier hun til iLaks. – De har hatt en vekst i BNP som er noe av det beste av de europeiske landene. Spania er ute av krisen, og man noterer det i gatene, i handlemønster, mennesker går mer ut og er generelt sett positive til fremtiden.
Det er en eksportdrevet vekst i den spanske økonomien.
– Spania har en viktig posisjon innenfor fornybar energi, bioteknologi, farmasøytisk sektor, transport og små og mellomstore teknologisk industri, forklarer hun.
Styrket økonomisk vekst smitter over på konsumet.
– Spanjolene selv føler de har mer å «rutte med» selv om de ikke nødvendigvis har mer penger enn før. Det er rett og slett at de ikke føler lenger at «dommedag» er rett rundt hjørnet, at de eller partneren kan miste jobben, at selskapet de jobber for går konkurs etc. De føler ting går bra og unner seg ferie, gode råvarer som laks og skrei, går mer ut og spiser.
Fremtidstro
– De har mer tro på fremtiden. Spania er landet det er mest forventninger til for vekst av alle land i EU.
Det er en kruttsterk vekst i den spanske lakseimporten. Høye priser skremmer ikke.
– Laks stiger med 33 prosent i verdi og med seks prosent i volum hittil i år 2016. I 2015 hadde vi en vekst i importen på 28 prosent i volum. Til tross for høye priser tar Spania unna volum. Laks er ikke sett på som et billig produkt. Men det er et produkt som gir helsefordeler, har god smak, er lett å tilberede, barna liker det og det er veldig tilgjengelig, påpeker hun.
– Det interessante med Spania er at de siste fem årene har sjømatkonsumet gått ned med fire prosent, men ikke laksekonsumet. Det øker. Hvorfor? spør hun, før hun selv svarer: – Vi tror det er fordi laksen løser et problem for dem. Vi vet ut i fra våre studier at de sier de liker bedre produktene som er tilgjengelig nå enn før. De får den i filet, i porsjoner, i kotelett. Akkurat slik de vil ha den. I tillegg er det mye informasjon i media om hvordan man tilbereder laks; reklame på TV (Sjømatrådet), oppskrifter i tidsskrifter og aviser etc. Det er generelt lite markedsføring av sjømat i Spania. Kun fem prosent share of voice for sjømat, så den sjømaten som blir markedsført får mer oppmerksomhet, sier Fure Osmundsvåg til iLaks.
Hun følger det spanske markedet tett fra sin base i kongens by, Madrid.
Større spekter
– Laksen blir sett på som sunn og versatil, men blir fortsatt mest spist «a la plancha» i kotelettform (stekt i stekepanne med salt og olivenolje). Vi vet at filet gir dem enda større spekter av muligheter for å tilberede den, og derfor tror vi at veksten kommer til å fortsette når flere oppdager at filet gir mer muligheter for smakstilsetning. Denne teorien bygges opp av at de unge foretrekker filet og de eldre koteletter. De unge vil sannsynligvis fortsette med sine vaner for hvordan de tilbereder fisken.
– Denne interessen ser supermarkedene og i kampen om kundene tilbyr de laks, gir den synlighet og setter den som tilbud i sine kampanjeblader. Supermarkedene bekrefter at laks er et viktig produkt i deres fiskedisker og at den er voksende i MAP-produkter. Sammenlignet med andre land er Spania ikke kommet langt med hva som kjøpes av MAP. Kun 12 prosent er kjøpt i denne formen, og det er lavt om man ser på Frankrike og Tyskland. Vi tror også på vekst her, siden spanjolene føler selv de har mer penger. Grunner til å ikke kjøpe det har vært og er fortsatt: Vet ikke om det er fersk, value for money og vane, påpeker nordfjordingen som tidligere jobbet i eksportfirmaet Coast Seafood i Måløy.
Sjømatkonsumet i Spania er svært høyt, faktisk kun slått av nabolandet Portugal.
– Spania har et enormt spekter av sjømat tilbudt til konsumenter og det gjør det enda mer interessant at laksen vokser så mye som den gjør. For i Spania har man virkelig mye å velge mellom. FAO-tall sier at de spiser rundt 43 kilo og er en nummer to etter Portugal i Europa på konsum av sjømat.
