Norsk sjømat er etterspurt over hele verden, men sjømaten møter handelshindringer i en rekke markeder, i form av blant annet toll, avgifter, og ulike dokumentasjonskrav. Handelen reguleres av WTO, men i tillegg kan land bli enige om gunstigere betingelser gjennom frihandelsavtaler mellom utvalgte handelspartnere, melder Nofima.
Flere av våre viktigste konkurrenter har slike avtaler med våre felles kunder, og det er en stor utfordring at de ligger foran oss i løypa. Norge mangler avtaler med seks av de ti største økonomiene i verden.
Forskere fra Nofima og Handelshøyskolen, Nord Universitet skal nå undersøke frihandelsavtalene til Norge, Chile og Skottland og vurdere hva avtalene betyr for markedsadgangen til norsk laks.
– Norge er et lite land, og EFTA, som vi forhandler gjennom, er ikke den mest attraktive partneren for frihandelsavtaler. Den geopolitiske situasjonen gjør at vi ikke står først i køen for å forhandle slike avtaler. Men EFTA forsøker etter beste evne å redusere konkurranseulempene, sier Christel Elvestad fra Handelshøyskolen, Nord Universitet.
De senere årene er det også fremforhandlet mange store avtaler som Norge ikke er en del av, slik som TTIP (mellom USA og EU) og TPP (mellom USA og en rekke asiatiske land).
Frihandelsavtalene er omfattende, og sjømat er bare ett av mange elementer. Mange i Norge glemmer at slike avtaler handler om mange flere sektorer enn bare varehandel og sjømat, og at avtalen må være attraktiv for begge parter, sier forskerne. Men selv om frihandelsavtalene er utfordrende for Norge, finnes det også lyspunkter.
– Vi har blant annet lenge hatt en frihandelsavtale med Tyrkia, som reforhandles nå. Tyrkia er et laksemarked i stor vekst, sier prosjektleder fra Nofima, Ingrid Kvalvik.
Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og resultatene skal foreligge i slutten av april 2016.
