– Det er mange som sier at havbruk skal erstatte olje, det har jeg ingen tro på. Å erstatte inntektene fra olje og gass tror jeg blir veldig krevende, sier Trellevik.
Næringspolitikeren er invitert til EWOS’ årlige møte på Solstrand ved Os sør for Bergen. Han er klar på at oppdrettssektoren har gjort det skarpt, og har gode muligheter fremover, men har svært lang vei å gå før en kan sammenligne den med oljebransjen.
Kostnadsøkning
– Men vi har lyktes godt i havbruks- og fiskeriindstrien. Fiskeri og havbruk representerer en prosent av Norges brutto nasjonalprodukt, mens olje og gass utgjør 20 prosent, påpeker den tidligere Sund-ordføreren.
– Det som jeg registrerer i havbruk er også at kostnadene har økt mye de siste årene. Hvis en opplever det som en har sett i olje, at prisene faller, vil en slite, advarere han.
Av de 74,5 milliarder kroner i eksportinntekter som kommer fra norsk sjømat, kommer 67 prosent fra havbruk.
– Oppdrett har passert fiskeri for lenge siden, sier Trellevik.
Sysselsetting
Han viser videre til at det er snaut 10.000 mennesker som jobber direkte i oppdrettsnæringen (ikke inkludert leverandørindustrien – red. anm.). Det er bare en brøkdel av de ansatte i olje og gass.
– Det er en differanse, men det er et potensiale så det suser etter. Verdiskapning gir havbruk fem millioner kroner per ansatt. Når det gjelder olje, så gir oljearbeiderne 7-10 millioner kroner.
Fiskeri, havbruk og petroleum har uansett en fellesnevner: Utnyttelse av landets havressurser.
– Det er havet som er navet til velferden vår, sier Trellevik, og benytter anledningen til å fremheve SINTEF-rapporten Produktive hav, som spår en femdobling av verdiskaping frem mot 2050.
– Hele forutsetningen for å øke havbruksproduksjonen er bærekraftig vekst. Uten det kollapser hele produksjonen.
Formueskatt
– Det vi kan bidra med, fra vår side, til vekst, er å bidra til forskning på nye fôringredienser, bedre utnyttelse av restråstoff fra biologisk produksjon og styrke FoU, sier han, og legger til: Tilgang på sjøareal, legge bioøkonomi-strategi og ha en attraktiv eierskapspolitikk.
Problematikken rundt eierskap og formueskatt er et tema som opptar siviløkonomen og høyremannen.
– Jeg er opptatt av at det ikke skal være dyrere å være norsk eier enn utenlandsk eier, sier han, og drar et regnestykke som viser at det er vesentlig dyrere for norske enn utenlandske eiere å sitte på eiersiden i et norsk havbruksselskap.
