Den siste uken har jeg fått med meg at en konkurrerende nettavis, nok en gang, har utropt det siste året som «året det var så bratt». De bruker å skrive det på denne tiden av året.
Hva visesanger Øystein Sunde la i «bratt» er ikke så godt å si, men bratt, i forståelsen store avvik fra forventningene, har det ikke vært i 2015.
I glasskulen
I en epost til en tidligere kollega, en aksjemegler i Swedbank, kom jeg med følgende spådommer i november 2014:
«Det er ikke tvil om at det er flere flaskehalser på tilbudssiden.
* Norge: Politiske, primært knyttet til lusbekjempelse. Konsesjonsfrys til 2017. MHG har (av forskjellige årsaker) betydelig politisk innflytelse på den sittende regjering, og det betyr redusert vekst -> økt laksepris-> økt utbytte.
* Chile: Biologiske, venter fall i produksjonen neste år. Omfattende problemer med lus, har ikke egnede midler til å bekjempe denne. Dette gir også sykdomsutfordringer.
* Canada, USA, Storbritannia, Færøyene: Knapphet på tilgjengelig areal.
* Landbasert oppdrett kan du for alle praktiske grunner se bort i fra på denne siden av 2020.
Vi så konturene av dette (this time is different) i min tid i First (2006-2010 – red. anm.). Nå, i 2014, er bildet mye klarere.
Samtidig har ikke etterspørselsveksten svekket seg. En lang rekke emerging markets viser en voldsom vekst. Laks er ikke blitt særlig dyrere relativt til andre proteinkilder. Prisen har holdt seg forbløffende sterk, til tross for at Norge er holdt ut av både Russland og Kina.
Forwardprisene på www.fishpool.eu er nå på all time high – and rising.
Når en ser dette bildet, ser single digit multiples, og sammenligner med andre sektorer med vesentlig større usikkerhet på tilbud og etterspørselsside, er det vanskelig å bli bearish. Historiske EV/kg multipler ville jeg ikke lagt mye vekt på nå.»
Different times
Justert for det engelske stammespråk på Aker Brygge, kunne eposten, som altså ble skrevet for drøye 13 måneder siden, langt på vei ha blitt skrevet idag. For det er ikke mye som har endret seg.
Noen av børsens tunge industrisektorer, som olje og oljeservice, har fått det beintøft, samtidig som 2015 ble et nytt kronår for oppdrettsnæringen, som forventet. Noe stort kunststykke var det imidlertid ikke å spå dette. Det var i overveiende grad innbakt i meglerhusenes forventninger, men likevel nok til at fisk, tungt vektet av laks, ble den beste sektoren på Oslo Børs i året som har gått.
Når min eks-kollega nå spør meg om jeg fortsatt holder på vurderingen for 2016/17, svarer jeg bekreftende: «Jeg gjør i grunnen det. Det er virkelig different this time. Helt ulikt hva vi har sett før. Og det vil ta tid å endre det bildet.»
