Ryktene begynte å gå allerede dagen før. 16. desember bekreftet statsminister Erna Solberg (H) at Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg tar over for Elisabeth Aspaker som fiskeriminister.
Valget var oppsiktsvekkende. Ikke at Erna Solberg tilbyr FrP-toppen et sete ved sitt bord, men at en så høyt profilert politiker velger en så anonym statsrådpost vel to år ut i stortingsperioden. Og ett år før FrP går inn en særs viktig valgkamp – som etter alle solemerker vil kjempes på deres hjemmebane.
Marginal post
La oss være ærlige: Posten som fiskeriminister i Nærings- og fiskeridepartementet er en marginal post. Budsjettet gir svært lite midler å rutte med, sammenlignet med for eksempel samferdsel, finans eller helse. Dette må ikke forveksles med næringens viktighet, ikke minst i et fremtidsperspektiv, men departementet er altså lite.
Med eks-statsråd Elisabeth Aspakers Sjømatmelding, Tveiteråsutvalgets arbeid og forslaget til ny havbruksmelding er det lite spille- og albuerom for en ny statsråd. Den nye statsråden overtar andres arbeid, for ikke å si klær, og har for kort tid på seg til å markere seg og gjøre fundamentale endringer i forslag som allerede har hentet bred støtte i Stortinget.
En ferierende Sandberg har varslet ambisjoner om å besøke mange av kystens bedrifter for å lære næringen å kjenne fra grunnen. Ikke ulikt hva Aspaker har brukt to år på. I likhet med forgjengeren har han beskjeden faglig bakgrunn, både som statsråd og innen fiskeri- og havbruk.
Kort tid
Men Sandberg har ikke like god tid som sin forgjenger. For om ett år starter valgkampen. Et valg FrP har store forventninger til.
Det store temaet i norsk politikk, debatt og samfunnsliv i 2015 har vært innvandring og migrasjon. I løpet av året har flyktningebølgen økt radikalt i styrke, noe som krever klare svar fra politikerne. Krisen bærer i seg flere sammenfiltrede uløste og varige problemer: Kriger, nord-sør-konflikt, sosiale forskjeller og fattigdom. Norge har ikke infrastruktur til å ta imot et ubegrenset antall asylsøkere, og denne utfordringen går neppe vekk i løpet av 2016.
Ett politisk parti har, over tid, vært vesentlig tydeligere enn andre om innvandring: FrP.
I likhet ved andre europeiske partier godt ut på høyrefløyen på den politiske skala er FrP godt posisjonert til å styrke sin parlamentariske posisjon vesentlig og slå politisk mynt på denne problemstillingen.
Tydelig
Sandberg er en tungvekter med sine 18 år på Stortinget. Han er både tydelig og kritisk til ikke-vestlig innvandring til Norge. Det er ikke unaturlig å anta at han vil spille en sentral rolle i FrPs valgoffensiv frem mot september 2017.
Om ett drøyt år starter stemmefisket. Og da er det naturlig å spørre seg: Hva er oppsiden for både FrP og Sandberg? Hva er motivet for en av partiets fremste tillitsvalgte å velge et anonymt departement før det som kan bli et avgjørende politisk valg for FrP, et valg der svært mye tyder på at kampen vil dreie seg om et av deres kjerneområder?
Profilert
Posten som fiskeriminister har som regel blitt øremerket kandidater fra et av våre tre nordligste fylker. Og gjerne kvinner – de tre siste statsråder har vært kvinner fra Nord-Norge.
Trønderen Per Sandberg inngår ikke i noen av disse kategoriene. Med snaue to år på seg vil Sandberg neppe sette varige spor etter seg i dette departementet. Men han er allerede den mest profilerte rikspolitiker etter andre verdenskrig i posisjonen som fiskeriminister.
