Det var fredag kveld Standard & Poor senket den langsiktige kredittrating for Saudi Arabia ett hakk, til A+, etter at budsjettunderskuddet steg kraftig på grunn av lav oljepris.
Ifølge Arabnews opprettholdt ratingbyrået sitt negative syn på Saudi Arabia, og uttalte at beslutningen reflekterte utfordringene ved å reversere en «markert forverring» i Saudi Arabias skattemessige balanse. S & P sa de kunne senke ratingen ytterligere i løpet av de neste to år, dersom Riyadh ikke klarer å oppnå en «betydelig og vedvarende reduksjon i offentlige underskudd».
Stormakt
Verdens største oljeeksportør har allerede i år brukt opp nærmere 62 milliarder dollar av sine reserver i utenlandsk valuta. Videre har landet lånt fire milliarder dollar fra banker i juli måned – den første utstedelsen av obligasjoner siden 2007, skriver CNN.
I år er det forventet et budsjettunderskudd på 20 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge samme kilde.
Med en eksport av 6,9 millioner oljefat per dag, er det ingen land som gjør Saudi Arabia rangen stridig som verdens ledende eksportør av olje og nøkkelland i OPEC. Men oljepengene har fått bein å gå på, for ikke å si larveføtter.
Black Hawk Down
Med et regime under indre press og barbariske IS like utenfor stuedøren har Saudi Arabia økt sitt forsvarsbudsjett dramatisk de siste årene. I 2010 inngikk landet en avtale med USA om kjøp av våpen til en anslått verdi på 335 milliarder kroner, ifølge Wikipedia. Dette inkluderer blant annet 85 F-15 kampfly, 70 Apache- og 72 Black Hawk-helikoptre. Våpenavtalen skal strekke seg over 15-20 år. I 2014 passerte Saudi Arabias forsvarsbudsjett Frankrikes. Kun USA, Kina og Russland bruker nå mer penger på sine militære styrker enn Saudi Arabia.
Svekket kredittrating gjør det dyrere å betjene statsgjelden. Hvis araberne ikke vil dempe bruken av oljepenger på tanks og kampfly, må de øke kontantstrømmen fra sin fullstendig dominerende eksportvare: Olje.
Men hva betyr det for norsk økonomi at Saudi Arabia trenger mer penger?
Det betyr i første rekke at landet neppe vil redusere sin oljeproduksjon de kommende år. Landets seddelpresse er oljebrønnene i ørkenen. Et vingeklippet OPEC og høy saudiarabisk oljeproduksjon er de sikreste garantier for lave oljepriser. Kombinert med USAs skiferolje-revolusjon, heller de kaldt vann i årene for prisoptimistene.
Cross-over
Lave olje- og gasspriser betyr naturligvis reduserte offshoreinvesteringer i Norge. Det betyr redusert aktivitet på norsk sokkel, flere rigger og båter i opplag, samt økt arbeidsledighet, fortsatt lav rente og svekket krone.
Det siste, den historisk lave rente og svake krone, er kommet som manna fra himmelen for norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. Lav rente betyr at dørene inn til banksjefenes kontorer står vidåpene for oppdretterne. Den svake kronen sikrer et fast gulv for lakseprisene. På råvarebørsen Fish Pool er det nå ikke mulig å få kjøpt ett kilo laks under 42 kroner de neste 12 måneder.
Det betyr også at «omstilling» og «cross-over» ikke lengre kan være fyndord uten reell substans for regjering og oljebransje. De som snakker om at de ser muligheter innen beslektede maritime bransjer, men egentlig ikke gjør så mye med det, må ta inn over seg de nye realiteter.
Banker og meglerhus dreier nå gradvis sitt fokus fra resultatregnskap til balanse for oljeservice. Mens det kan bli tøft for mange, åpner det muligheter for andre.
