Kontrasten er slående – mellom hva en tidvis får inntrykk er konsensus og enighet om via sosiale medier og riksmedier versus hva et overveldende Stortingsflertall mener. De folkevalgte representerer det norske folks interesser, og der er røsten klar: Ja til mer laks.
Kontraster
Motstanderne er høylydte, men i et sørgelig mindretall. Men det er ikke partier under sperregrensen som definerer landets næringspolitikk. Like lite som Dagbladets kommentatorer, som serverte et nytt kuriøst og kunnskapsløst angrep på norsk fiskeoppdrett mandag.
Selv innenfor miljøvernorganisasjonene er det et klart flertall til støtte for oppdrett. Kun marginale fraksjoner vil kvitte seg med fiskeoppdrett. Bakteppet er i første rekke klimagevinsten, hvor fiskeoppdrett utkonkurrerer annen proteinproduksjon, men også den effektive fôrkonverteringen.
Verden trenger mer mat, fiskeoppdrett er ett av flere svar.
Miljøavtrykk
Når det er sagt; industrielt og intensivt fiskeoppdrett legger fra seg et ikke ubetydelig miljøavtrykk. Dette er ikke ulikt annen næringsvirksomhet, men likevel noe som både politkerne, andre stakeholders, men også næringen selv, søker å redusere.
Lakselus er fortsatt det ubestridt største problemet. Et problem som rammer vill laks og sjøørret, og koster næringen en flere milliarder kroner årlig.
Næringskomiteen gjentar blant annet det som Havforskningsinstituttet har sagt før: Verken rømt laks eller utslipp av slam og næringssalter (eller kloakk som ekstremistene kaller det) er et vesentlig problem i norske fjorder.
Selv om vekstambisjonene som signaliseres i den kommende havbruksmeldingen er beskjedne, legger de opp til en vekst som er bredt forankret – også etter at Solberg-regjeringen går av en gang i fremtiden. Det er viktig og gir forutsigbarhet.
Omstilling
For behovet for vekst er påkrevd. Ikke minst etter at oljeprisfallet har nedkjølt den norske økonomien og stilt et økende krav til omstilling. Dette slår rett inn på eksportinntekter og sysselsetting – med de ringvirkninger det innebærer knyttet til alt fra boligpriser til sosiale problemer.
For oppdrettsbransjen ser markedssiden atskillig lysere ut enn for fossilt drivstoff. Knapt noen matvarebransjer vokser fortere og inngangsbarrierene er mange og høye. Her ligger den økonomiske veksten i hendene til politikerne. De kan selv vedta den. Etterspørselen etter oppdrettsfisk, særlig laks, er skrikende og raskt økende. Prisene ligger på det som i et historisk perspektiv er svært høye nivåer, og lønnsomheten er upåklagelig.
Underskog
Ved å legge til rette for vekst innen oppdrettsproduksjonen sørger en ikke bare for at oppdretterne får flere fisk i merdene sine. Det er minst like viktig med vekst hos den rikholdige og stadig mer omfattende leverandørindustrien. I denne underskogen er sysselsetting, omsetning og økonomisk vekst minst like stor som i den rendyrkede oppdrettsaktiviteten.
