Regjeringen la i dag fram stortingsmeldingen om en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Vekst skal styres gjennom en handlingsregel, miljøindikatorer og inndeling i produksjonsområder, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
– Det er gode grunner til at oppdrett bør være en av de næringene vi skal leve av framover. Potensialet for videre vekst er stort. Forskere peker på at det er mulig å seksdoble verdiskapingen i de marine næringene fram mot 2050. Havbruk vil stå for en stor del av denne veksten, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
– Vekst forutsetter at miljøutfordringer løses. Vårt forslag er en ny måte å tenke vekst. Den bygger på trafikklysprinsippet. Der det lyser grønt, vil det være mulig å vokse. Gult lys betyr vent, mens rødt lys betyr stans og reduksjon i mengden laks. Vi vet at miljøsituasjonen er ulik langs kysten. Noen steder er det ikke rom for vekst, mens på andre plasser er kysten klar. Trafikklyset sørger for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det, sier Aspaker.
Store deler av vederlaget ved tildeling av økt kapasitet skal tilfalle kommunene. Kapasitetsjustering innenfor nytt system vil første gang kunne skje i slutten av 2016 eller tidlig i 2017.
Regjeringen foreslår at vekst vurderes annethvert år, og kapasitetsjusteringen er på 6 prosent. Vekst fordeles mellom nye tillatelser og økt kapasitet på eksisterende tillatelser.
– Regjeringen går også nye veier og vil legge bedre til rette for landbasert oppdrett. Forslaget innebærer at oppdrett på privat grunn på land fritas fra vederlag til forskjell fra oppdrett i sjø som legger beslag på allmennhetens sjøareal. Forslaget innebærer at tillatelser kan gis fortløpende. Dermed blir vi konkurransedyktige med landene rundt oss, sier fiskeriministeren.
Tiltakene i stortingsmeldingen – regjeringen vil:
- Legge til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen.
- Benytte miljømessig bærekraft som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i oppdrettsnæringen.
- Knytte kapasitetsendring til et modulbasert system basert på handlingsregel med produksjonsområder.
- Bidra til forutsigbarhet ved at hva som skal legges til grunn for kapasitetsendring og hvor ofte vurderinger skal gjøres, skal ligge fast over tid.
- Vurdere en kapasitetsjustering på seks prosent i lakse- og ørretoppdrettsnæringen annet hvert år (moderat risikoprofil).
- Vurdere risikoprofilen ved endringer i modulene til handlingsregelen.
- Starte en prosess for å dele kysten inn i produksjonsområder, og innføre en handlingsregel der miljøstatusen i produksjonsområdene avgjør om næringens produksjonskapasitet skal endres eller ikke.
- Involvere relevante interesser, herunder lokale og regionale myndigheter, tidlig i prosessen med å etablere produksjonsområder.
- Benytte en indikator for lakselus i en handlingsregel for kapasitetsendringer.
- Starte arbeidet med å utvikle en indikator for utslipp, og på sikt vurdere om en slik indikator skal innføres.
- Knytte hver enkelt tillatelse til et fast produksjonsområde.
- Tildele økt kapasitet både gjennom nye tillatelser og økt MTB på eksisterende tillatelser.
- Tildele nye tillatelser primært gjennom auksjon, subsidiært etter fast pris og loddtrekning.
- Tildeling av økt kapasitet på eksisterende tillatelser skjer hovedsakelig gjennom auksjon, men kan tildeles til fastpris.
- Åpne for unntak fra handlingsregelen der det kan dokumenteres at driftsformen ikke kan påvirke den miljøutfordringen som utløser en reduksjon i produksjonskapasiteten i området.
- Evaluere ordningen med interregionalt biomassetak.
- Åpne for at tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks og ørret kan tildeles løpende og uten vederlag.
- Sette i gang en prosess for å gjennomføre nødvendige endringer i tillatelsessystemet forlandbasert oppdrett.
- La store deler av vederlaget ved tildeling av økt kapasitet tilfalle kommunene.
