– Vi har jobbet med det i to år, forteller kapitalforvalter Jann Molnes til iLaks. Han jobber på tiende året i Holberg fondene, og har ansvaret for å passe investeringene i sjømatfondet Triton hvis arbeidshypotese var: Er det mulig å investere i sjømat hundre prosent uten å ta for mye risiko?
Neptuns sønn
Fondet har hentet sitt navn fra gresk mytologi.
– Triton var sønn til Neptun, som blåste havet flatt så sjømennene fikk arbeidsro, sier han. Det flunkende nye sjømatfondet Holberg Triton investerer utelukkende i børsnoterte selskaper.
Vigra-mannen er godt skodd. Han har fôret fisk på Oksebåsen-lokaliteten til Seafood Farmers, seinere Marine Harvest, og dessuten fått med seg to år til sjøs på fabrikktråling.
– Jeg skrev hovedoppgave om Norway Seafoods i BI Sandvika, og har jobbet med fisk etter det, sier han. Han er også giftet inn i Møgsterfamilien, hans kone jobber i Lerøy, og bor de på Austevoll.
Opptatt av likviditet
Triton er et et såkalt long-only verdipapirfond i henhold Ucits IV-reglementet, det beste for en langsiktig investor. Her er et grundig reglement som blant annet spikrer at fondet ikke har lov å eie mer enn ti prosent av et selskap og alle posisjoner på mer enn fem prosent skal ikke utgjøre mer enn 40 prosent av fondet.
– Dette er regler som er laget for å sikre likviditet og unngå korrupsjon. En skal ikke ha for nært forhold til et selskap. Kundene kan innløse hver dag og få pengene på to dager, forsikrer han.
– Vi så på mulighetene om det var mulig å investere i et rent sjømatfond basert på alle de kriteriene vi jobber med å våre fond, sier han. Holberg forvalter totalt cirka 20 milliarder kroner i sine verdipapirfond.
Globalt fond
– Det er et globalt fond. Vi er inne i 16 land i dag. Det gir god diversifisering på land og en god diversifisering på arter, mener Molnes. Av fondets samlede midler er 86 prosent investert idag.
Matfatet vårt idag inneholder under to prosent marint protein. Norske folkehelsemyndigheter anbefaler mellom 15 og 20 prosent. Til sammenligning er 85 prosent grønnsaker og kornprodukter. Av 140 million tonn i årlig sjømatproduksjon, går 20 million tonn til fôr.
– Det er en veldig lav andel av hva matfatet er idag. Vi vet det helsemessige aspektet ved sjømat, omega-3 og fettsyrene, har kommet så langt at en har utviklet hjertemedisin, men man vet veldig lite om det marine proteinet. Det er først de siste fem årene en har begynt å forske på hvilke effekter det har på mennesket. Vi tror de forskningsresultatene vil bli lagt merke til de neste ti årene, særlig på overvekt og diabetes, spår han.
Helsegevinster
– Det helsemessige vil komme frem. Og dette forskningsarbeidet skjer i Bergen, sier Molnes og viser særlig til forsker Oddrun Gulbrandsen ved Universitetet i Bergen.
Oppdrettslaks utgjør 2,3 million tonn – kun en marginal del av verdens samlede sjømatvolum.
– Laks er kommet langt, men potensialet på andre arter er minst like stort. Vi snakker med aktører på pangasius som har fôrfaktor idag på 1,6 i snitt. De vil komme ned på 1,1. Det er en rekke børsnoterte pangasius-aktører, og aktører der som er 100 prosent ASC-sertifisert. De har over 20 prosent avkastning på egenkapital de siste fem år – bedre enn de fleste lakseoppdrettere. Det er uhyre spennende, sier han engasjert.
– En har kommet langt i industrialiseringen av laks, omsetningen i en butikk i Europa idag er i snitt 6,5 prosent i ferskvaredisken og laksen. Ved å kunne produsere og levere fersk hver dag kan en utvide kategorien – til både påleggsdisken og ferskvaredisken. Det at du kan levere hver dag skaper vekst, og det gjør at de andre aktørene ser mot laks – hva de har klart. Potensialet er kjempestort, mener Molnes.
Mange arter
– Det produseres mellom fem og syv millioner tonn oppdrettsreker i verden. De har kommet langt, men har 20 forskjellige virussykdommer. Problemet er at en ikke kan vaksinere den, den er for liten til et stikk. Dette prøver de å komme rundt ved å forske på bedring i fôrtyper og avle frem sterkere individer. Reker er en art som treffer konsumenten veldig godt.
– Så kan en diskutere karpe og den diskusjonen i Kina. Vi vet litt om den – ti millioner tonn blir oppdrettet i rismarkene hvor de spiser myggen og gjør at bøndene slipper å bruke plantevernmidler, sier han, men gjør det klart at dette ikke er et satsningsområde for Triton.
– Og så har vi artene vi kjenner fra Norge; kveite, piggvar og torsk. Piggvar og kveite – det er bare et tidsspørsmål før en får opp volumer på de. Torskeoppdrett skjedde fire-fem generasjoner for tidlig.
Klynge
Med forretningsadresse i Bergen, er Holberg Triton plassert midt i smørøyet, eller skal vi si fiskeøyet.
– Vi mener vi sitter midt i den viktigste klyngen for både forskning og oppdrett i verden. Laksen er liten men har vist vei for de andre artene.
– Vi har funnet 218 selskaper med en market cap på 100 milliarder dollar, Oslo Børs er 124 milliarder dollar, et univers på størrelse med Oslo Børs og ditto likviditet. 41 prosent av universet er Asia, Europa 35 prosent, ni prosent i Oceania, resten er fordelt på de øvrige verdensdeler.
Biotech
Fra fisk og sjømat er det en flytende overgang til blant annet bioteknologi.
– Marint biotech er interessant for oss, for eksempel et japansk matvareselskap som bruker tare, altså makroalger, hvor proteinet går som mattilsetning. Men et helseselskap eller pharmaselskap, som bare har en liten del av virksomheten i marint, er ikke et et slikt.
– Vi finner ingen biotechselskap på det idag, men forskerne mener det er 10.000 molekyler langs norskekysten som vi vet vil kunne brukes til medisiner. Det kan være interessant å investere i i fremtiden. Men det er langt frem – vi investerer kun i børsnoterte selskaper, understreker Molnes.
Inkluderes Austevoll Seafood er 25 prosent av porteføljen rettet mot laks og ørret. Til sammenligning er foredling vektet med 20 prosent.
– Vårt mål er å eie cirka 30 selskaper, og vi skal ha en god dialog med de selskapene for bærekraftig fiskeri og oppdrett. Dette er aktiv forvaltning i praksis.
– Per idag er de største rundt fem prosent, vi er ikke market cap-vektet, vi har en konsentrert portefølje. Hver posisjon skal være betydelig, det vil si teoretisk 3,3 prosent i hver posisjon, men i det virkelige liv klarer en ikke det. Grunnet blant annet likviditet, vil aldri få en likvevekt, men det er målet vårt.
