I dag ble jeg vekket av skrål og plasking. Over meg turnet Kong Neptun i Polarsirkelen. Det gjaldt å holde seg form sa han. ”Mye å gjøre hver dag”.
Neptuns dronning, den vakre Aspakritrite var allerede gang med frokosten. Hun hev innpå brennmaneter og steinbit som det skulle vært sjøsalat. Jeg stusset litt, men skjønte etter hvert at skinnet kan bedra. Bak det yndige ytre, var det opplagt at Aspakritrite ikke var noen bruskfisk akkurat. Her var det bein av stål, og en vilje like klar som Tanas kilder. Ingen tvil om hvem som bestemte i Neptuns rike.
Aspakritrites tjenere, et par skikkelige hyser, holdt på med forberedelser til dagens aktiviteter. De holdt jammen på å rigge til en haug med trafikklys. Jeg må ha sett nokså spørrende ut for Aspakritrite forklarte. Dette er for dere laks sa hun.
”Rødt lys betyr at oppdrettslaksen må rygge, og grønt lys betyr at villaksen må finne seg i å dele på plassen”.
Gult da, spurte jeg.
Det kaller vi taxigrønt sa den skjønne.
”Der jeg kommer fra betyr det klampen i bånn for alle parter”.
Jeg takket for opplysningene og spurte om veien mot Lofoten. Resten av dagen gikk uten de store hendelsene. Nå tar jeg kvelden ved innløpet til Saltfjorden. Foran meg ligger Bodø. Kanskje drar jeg på berg-og-dal-bane-tur i Saltstrømmen i morgen.
