Dagen i dag startet ytterst i Vefsnfjorden. Mine slektninger i Vefsna og alle de mindre elvene der inne venter i spenning på resultatet av tidenes anti-Gyrodactylus-aksjon for to og et halvt år siden. Både vi og våre venner blant sjøørret og røye ofret mye i den aksjonen. Forhåpentlig har nå den siste lille gyrodjeleven krepert, slik at livet kan starte på nytt.
Utgangspunktet er slett ikke dårlig, for øya Dønna utenfor Vefsn, som jeg passerte rett etter frokost, er kjent for Europas største steinfallos – 89 cm høy. Måtte det bety lykke for Vefsnlaksen så vel som laksen i Rana. Laksen der fikk en skikkelig nedtur i form av nysmitte av Gyro sist sommer. Ikke bra.
Dro en rask runde rundt Lovund. I lundeura var det stille før stormen. Den starter 14. april da lundefuglene kommer fra havet for å hekke. Hvert eneste år til samme tid, omtrent som oss villaks. Jeg benyttet anledningen til å få meg et skikkelig måltid tobis før lundefuglene starter sitt fiske etter dem.
Etter en slitsom dag hviler jeg nå ut rett under Polarsirkelen. Ja, ikke en av disse sorte plastringene som bærer samme navn da. Men den ordentlige polarsirkelen på 66 ° 33’ nord.
Vi snakkes!
Historien om villaksen Aris ferd fra Akerselva til Kirkenes føres i pennen av Erik Sterud, fagsjef i Norske Lakseelver.
