Gjermund Olsen er produksjonsleder i familiebedriften Kvarøy Fiskeoppdrett, som styrer fire laksekonsesjoner fra sin base i Lurøy kommune. Kvarøy, som ble stiftet allerede i 1976, driver i samdrift med Selsøyvik Havbruk, og alle selskapets anlegg ligger i Herøy og Rødøy på Helgeland.
Økologisk mat med prispremie
– Vi var en av de første som startet med rensefisk i Nord-Norge, sier Olsen, og legger til at selskapet leverer laks til den amerikanske supermarkedkjeden Whole Foods. Kundene betaler ekstra for økologisk mat, og amerikanerne henter også laks fra landbasert oppdrett på Island og Danmark.
Whole Foods stiller strenge krav til sine leverandører.
– Vi har ikke antibiotika og ikke medikamentell lusbehandling, med unntak av hydrogenperoksid. Vi har lavere tetthet i merdene og har ikke kobber i nøtene, forklarer Olsen.
– Det er spesielt krevende med hydrogenperoksid, så derfor må vi være ekstra god på rensefisk.
Varm sjø
Fjorårets varme sommer ga særlige utfordringer til bergnebben de brukte i merdene.
– Vi hadde temperaturer så en skulle tro vi var i Hardanger. Vi hadde en uke med 19 grader i sjøen, og det tror jeg ikke vi har hatt før.
For en lydhør forsamling ved Norges Sjømatsenter i Bergen, deler han velvillig sine erfaringer og gir tips for optimal bruk av rensefisk.
– Rensefisken tar ikke den aller minste lusen, en må vente til en har små bevegelige lus. Den går etter den lettest tilgjengelige lusen. Mørketid har en betydelig effekt i Nord-Norge, så lusebekjempelse bør begynne litt tidligere der enn lenger sør.
Optimal drift
– Ved bruk av rognkjeks ser vi også at vi har en jevnere produksjon. Fôrer du ett kilo, slakter du ett kilo. Det er den måten en kan få absolutt ut mest fisk av MTB-regimet. Bruk av rensefisk reduserer ikke bare lusepåslaget, men øker også produksjonen. Det gir mindre risiko og håndtering av fisken, forklarer han.
– Vi er i et område med fullstendig resistens. Vi hadde «panser-lus», og legger vi oss på en linje der vi bare kan bruke hydrogenperoksid om vi overskrider den absolutte lusegrensen.
– Rensefisk som avlusningsmetode gir synergieffekt i en hel region, med vedvarende lave lusenivåer.
Olsen fremhever særlig noen viktige suksessfaktorer:
– Rensefisk leverer i symbiose med laksen, og laksen ønsker å bli avluset. Laksen søker rensefisken for avlusning, sier han. Han tar samtidig til orde for å utfordre røkterne til å følge opp rensefisken; spiser den lus, hvor står den i noten og så videre.
Suksessfaktorer
– Rensefisk er forebygging og ikke behandling. Ta stilling til utforming og størrelse på skjul, når skal den ut og ha en plan for tilleggsfôring. Rensefisken har en maksimalkapasitet på hvor mye lus den kan spise, påpeker han.
– En av de viktigste suksessfaktorene er reine nøter, særlig for oss som ikke bruker kobberimpregnering.
– Svinn har vi alltid hatt mye av. For det første er det et etisk problem, og for det andre gjør det at vi tar feil avgjørelser, sier han. Det er særlig predatorer som sørger for svinnet: Skarv, oter og torsk.
– Rognkjeks er en hurtigvoksende art. Den må ha tilleggsfôr. Det er et grunnleggende behov. Hvis du kun får havregrøt, overlever du, men du yter ikke så godt, sier han illustrerende.
Kvarøy budsjetterer med en kostnadskalkyle på 1,4 kroner på lusebehandling per generasjon.
– Dette er ikke gratis eller noen quick fix, sier Olsen.
