Avlselskapet noterte seg for en sprek resultatvekst fra 2013 til 2014. Et resultat før skatt på 86,8 millioner kroner lar seg høre. Administrerende direktør Rolf Nordmo beskriver fjårsresultatet som «veldig hyggelig».
QTL-IPN
– Det er i hovedsak tre grunner til det: Det ene er at vi hadde et bra år i Chile, med stor omsetning og bra marginer. Når det gjelder markedet generelt, i Norge og Chile, har vi klart en høyere margin på hvert enkelt rognkorn, fordi vi har vært i stand til å tilby rogn med en enda bedre genetikk, spesielle egenskaper, og det viktigste har vært å levere rogn med QTL-IPN, sier han til iLaks.
– Vi velger ut spesielle mødre og fedre som er motstandsdyktige mot IPN, forklarer han. – Vi ser også at disse har prestert eksepsjonelt bra i forhold til hvordan det har vært tidligere – det har ikke vært utbrudd i anlegg som har fått denne rognen. Hvis vi ser på de siste ti år i Norge, har det vært en dramatisk nedgang på IPN, påpeker Nordmo.
Null utbytte
Balansen i Aqua Gen er stødig, med en egenkapitalandel på 67,4 prosent av balansen. Men eierselskapet, tyske EW Group, tar likevel ikke ut utbytte for regnskapsåret 2014.
– Vi pløyer resultatet tilbake i forskning og utvikling, mot PD, CMS og det store som er lakselus: Å få en laks som er resistent mot lusen, sier Nordmo.
– Vi har tyske eiere som er veldig langsiktige i sitt eierskap i Aqua Gen. Vi snakker også om en laks som vokser raskere og utnytter fôret bedre. Dette gir bedre økonomi i produksjonen, og er noe vi har avlet på i alle år. Og så er det sånn at når du produserer avlsfisk, får du overskuddsfisk som går til salg i markedet, og der har også Aqua Gen nytt godt av prisene i denne perioden, utdyper han.
Jakter løsning
Nordmo peker på at kostnadsandelen for rogn til ferdig filet utgjør marginale 0,7 prosent av den samlede omsetningen.
– Det er en liten investering en gjør der i forhold til hva en kan ta ut i andre enden.
– Hvor langt er dere kommet i arbeidet med å avle frem fisk som er særlig motstandsdyktig mot lus?
– Vi ser på hvilke familier som har egenskaper som er mer motstadsdyktige mot lus, og forklarer den genetiske motstandsdyktighet en finner i laksen. Utfordringen er generasjonintervallet på tre år – fra en har identifisert familier som er gode til en har avkom som en kan sette ut. Det tar tid før en har et produkt en kan tilby kundene, sier han og viser til sammenligning til kylling hvor produksjonstiden kun er 42 dager.
– Vi jobber veldig intenst med det for å kunne tilby et materiale. Ikke absolutt beskyttelse, men kan vi bidra til at den er mer resistent mot lus, er det også et positivt bidrag. Vi leter etter bestemte deler av arvematerialet og intensivere oppskaleringen av det, sier Nordmo til iLaks.
