Den aktuelle lokaliteten i Hjeltefjorden er identisk med den som fikk besøk av statsminster Erna Solberg og fiskeriminister Elisabeth Aspaker i april samme år. Det gjorde saken såvidt pikant at den fikk pryde avisens førsteside lørdag.
Skrekkscenarioet var blitt virkelighet: Ingen kjemikalier virket lenger for å få luseangrepene på oppdrettsfisken under kontroll, skriver BT.
Saken er ikke av nyere dato, Mattilsynets vedtak om tvangsslakt på Rongøy omtalte iLaks i september, da den ennå hadde en viss ferskhetsgrad. iLaks valgte den gang å omtale at det aktuelle oppdrettsanlegget i Hjeltefjorden nordvest for Bergen også er utvalgt for Lerøys og Bellonas samarbeidsprosjekt Ocean Forest, hvor ett av målene er å bekjempe lakselus ved hjelp av blåskjell.
Les også: Lus kan presse frem tvangsslakt
Bergens Tidende har konfrontert fiskeriministeren med saken med følgende spørsmål: – Kan oppdrett i det hele tatt vokse videre uten at problemene resistent lus og fiskesykdommer er løst?
Men BT slår her inn en åpen dør.
Enhver som har fulgt med i norsk havbruksnæring de siste par årene bør ha fått med seg at vekst ikke akkurat er høyt oppe på agendaen for regjeringen Solberg. Først må en få bukt med lus og rømming, har vært svaret og mantraet fra fiskeridepartementets lokaler i Grubbegata. Fiskeriminister Aspaker har for lengst lansert sin trafikklys-ordning for bærekraft, og Mattilsynet har fått vide fullmakter til å kreve tvangsslakt ved vedvarende høye lusenivåer.
Resistensproblematikken har lagt som en klam hånd over næringen i flere år. Dette er ikke kommet opp det siste året. Den norske oppdrettsnæringen bruker, ifølge Marine Harvest, mellom tre og fem milliarder kroner for å bekjempe luseproblemet. Samme Marine Harvest, verdens klart største oppdrettselskap, er klokkerklar på at næringen ikke bør vokse før den har fått kontroll på lakselusen. Den nære historie har vist at de stort sett får viljen sin.
Les også: – Får vi ikke fjernet lusen, må vi ta ned produksjonen
Selskapets styreformann, Ole-Eirik Lerøy, uttalte nylig at selskapet er «inne i denne bransjen for profitt, ikke for volumvekst for en hver pris». Videre uttalte han at lusnivået bør regulere vekst og, hvis nødvendig, redusere produksjon.
En annen pussighet, som er vanskelig å se bort ifra, er BTs spørsmål om oppdrettsnæringen skal få lov å vokse før problemene med fiskesykdommer er løst.
Sykdommer er (i likhet med lus) som kjent en naturlig del av faunaen – og i industriell matvareproduksjon. Sykdommer finner en i det fri: På trær, i poteter, i sauer og svin. Å lulle seg inn i en illusjon om at det er mulig å produsere mat i stor skala uten sykdom er både naivt og kunnskapsløst. Samtidig er det unektelig påfallende at tilsvarende spørsmål ikke rettes mot landbruket som har slitt med blant annet fugleinfluensa, kugalskap og munn- og klovsyke de siste årene. Antibiotika er et massivt problem for norsk fjærfeproduksjon. Men så langt har ikke ideen om at en bør stoppe opp produksjonen vært luftet.
