Utstyrsprodusenten AKVA Group er den eneste som har infrastruktur i alle lakseproduserende regioner i verden.
– Vi er veldig fokusert på laks. 80 prosent av det vi gjør er rettet mot lakseoppdrett, sier konsernsjef Trond Williksen. – Vi er stolte av å være en del av en ung industri. Vi definerer oss som fish service, sier han med en parallell til oil service.
To store drivere
Williksen mener driverne for lakseindustrien er en konsentrasjon av stakeholders interesser, vannkvalitet, tilgjengelig areal og miljøvirkning av konsentrerte aktiviteter.
– Teknologi gjør det nå mulig å drive eksponert oppdrett og landbasert oppdrett. Dette er de store driverne for utviklingen akkurat nå, poengterer han.
– Vi ser en bevegelse fra skjermede til eksponerte lokaliteter ved bruk av større og mer robust teknologi. Det er basert på samme teknologi som skjermet teknologi. Utviklingen går fra skjermet, til eksponert til havteknologi, sier han med referanse til SalMars mye omtalte havmerd, sier Williksen.
Resirkulering
Produksjonen av rogn, yngel og smolt skjer på land. Den landbaserte teknologien brukte å være elver og bekker, basert på gjennomstrømningsteknologi. Nå blir stadig mer av vannet resirkulert.
– Faktisk er det vannrensingsteknologi. Det er ikke nytt, det har vært der i tiår. Men det er nå i ferd med å bli stabilt – resirkulering av vann og energi. Det andre vi ser er mer lukkede anlegg i sjøen, legger han til.
– Min personlige mening er: La oss bruke mer innsats for å øke produksjonen i skjermede lokaliteter. Vi har noen regioner i verden som er heldige nok til å produsere rogn og smolt på land, produksjon i sjø og sende det til markedet.
Postsmolt
– Vi hører nå at SalMar og andre utvikler et «postsmolt-paradigme», kanskje ikke et godt navn, men de produserer større smolt på samme vis som de har gjort før. De utvikler den gamle metoden, mener Williksen.
– Mens andre sier: Hvorfor tar vi ikke alt på land? Det er fortsatt på et tidlig stadie. Noen av de som har prøvd seg har hatt sin egen agenda enn den kommersielle delen av industrien.
– Basert på hva vi vet nå har jeg spurt noen som sier de er gode på å regne: Hva kan produksjonskostnad være for disse tre paradigmene, målt etter tradisjonelle produksjonssykler på ett kilo laks sløyd vekt, sier Williksen og viser til følgende:
* Tradisjonelt oppdrett 26,50 kroner
* Postsmolt-paradigme 25,50 kroner
* Landbasert oppdrett 26,75 kroner
– Produksjonskostnadene er forbausende like, gitt at en oppnår optimal drift, sier han.
Nær markedet
– Men hvorfor skal de hoppe over på en ny teknologi hvis den gamle fungerer? spør han, og svarer: – Jeg tror postsmoltteknologien vil være den viktigste metoden i tiden fremover. Men noen riktig gode produsenter med finansiering til det vil sette opp anlegg utenfor New York, Singapore eller Bangkok, hvis de vil være der. Jeg tror det vil ta tid, men jeg tror det vil komme.
